Stasjonsbygningen i dragestil, klasse tre, hadde restaurant, kiosk og postkontor og ble reist i 1901. Eina var en av de viktigste stasjonene på Gjøvikbanen, og var planlagt som knutepunkt mellom Valdres- og Gjøvikbanen allerede fra starten. I 1907 var stasjonen betjent av en stasjonsmester, to telegrafister, to sporskiftere, en stasjonsformann, en vognskriver og en stasjonsbetjent. I 1920-årene hadde stasjonen seks gjennomgående spor og seks buttspor. Da Valdresbanen ble nedlagt i 1988 fikk trafikken betydelig nedgang og stasjonen er nå ubemannet.
En gammel baneformann forteller fra anleggstiden…
«I 1902 begynte jeg ved anlegget med skinnelegging fra Eina til Dokka. Vi var 10 mann i laget og hadde opplasting av skinner om nettene for at vi skulle få arbeide i fred om dagen. Halvparten av laget tok nattskift sik at alle fikk sove annenhver natt. Betalingen var 5 øre pr skinne og 2 øre pr sville. Lasker, skruer og dogs gikk attpå, vi hadde ingen betaling for å laste det. For skinnelegging hadde vi 17 øre pr meter i 180-200 radius kurver. For rett linje og svakere kurver 16 øre. Etter tiden var dette altfor dårlig betalt. Vi kom ofte langt foran grusingen, slik at vi måtte bruke traller for å få fram skinnemateriellet, og dette heftet oss og gjorde akkorden enda dårligere. Hele laget ble så enige om å gå til streik, og konflikten varte i tre dager. Da fikk vi pålegg til 17 øre meteren for alt, og det godtok vi».
Fortellingen er hentet fra Norsk Jernbanemuseums arkiv.
Bildegalleri
Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.