Gjøvikbanen, eller Nordbanen som den het i begynnelsen, var en av de 6 jernbanestrekningene som ble vedtatt av Stortinget i 1894, og den første som ble åpnet. Åpningen foregikk i to etapper, fram til Røykenvik i 1900 og hele veien til Gjøvik i 1902. Det var mye debatt om hvor en eventuell Nordbane skulle gå, men etter at Randsfjordbanen ble åpnet i 1868 ble økte presset for å få en jernbane igjennom Hadeland. Mange var likevel imot banen, da den ble ansett for å ville bli en konkurrent til Hovedbanen og Randsfjordbanen. Noen trodde også at det ville bli store problemer med snø på strekningen mellom Hadeland og Toten. Andre ønsket også bane videre fra Gjøvik til Lillehammer – men dette ble aldri en realitet og en jernbane på denne strekningen ble erstattet av bilvei.
Anleggsarbeidet startet i november 1895, med byggingen av Gruatunellen. Det første året var det 200 menn som arbeidet med byggingen av Gjøvikbanen. Fire år senere, i 1898, var det hele 1100 menn som arbeidet med anlegget, og i 1900 hadde antallet økt til 1450. I gjennomsnitt tjente disse arbeiderne 3,99 kr pr dag. Alt i alt kostet byggingen av Gjøvikbanen hele 11,26 millioner kroner. Banen strekker seg igjennom 10 kommuner, har 6 tunneler og 16 bruer. Kutjern er banens høyeste punkt med 494 meter over havet.
Ved åpningen av banestrekningen mellom Oslo (den gang Kristiania) og Gjøvik i november 1902 forlot toget Kristiania 07.30. Siden deler av strekningen var blitt åpnet et par år tidligere kjørte det kongelige åpningstoget kun med et lite stopp ved Nittedal og Hakadal før Hadeland. På Eina stasjon hadde toget 30 minutters stopp. Fra Reinsvoll kl 11.55. tar toget en avstikker på Skreiabanen. Kl. 2.39 var toget tilbake på Reinsvoll og fortsatte mot Gjøvik. Etter korte stopp på Raufoss, Breiskallen og Nygaard ankom toget Gjøvik stasjon kl 3.15. Hele turen tok altså 7 timer og 45 minutter. I dag bruker regiontoget fra Oslo til Gjøvik rett i underkant av to timer, men da er selvfølgelig ikke sidesporet til og fra Skreia medregnet siden den banen er nedlagt og sporet delvis fjernet.
Til åpningen av banen den 26. november 1902 var det ikke bare kongelig ekstratog – det var skrevet en spesiell sang og det var en fireretters middag. Først ble det servert tomatsuppe, videre flyndre med muslingsaus, så rypesteg med kompott, og til dessert ble det servert kaker, frukt og konfekt.
Banen fraktet både gods og passasjerer og driftsåret 1904-05 var det hele 329 973 passasjerer med Gjøvikbanen og over 130 000 tonn gods ble fraktet på den samme strekningen. I dag er det helst pendlere som bruker banen, og banen har over én million reisende hvert år, dersom man regner med den sydligste delen av banen, den delen som ikke inngår i Oppland Fylke. I dag er Gjøvikbanen den første og eneste jernbane i Norge som er drevet på anbud. I forbindelse med overføringen til anbudsdrevet jernbane ble det i 2006 lagt ned 6 stasjoner langs Gjøvikbanen.
Under har vi en togtabell fra Gjøvikbanen fra 1907 og en fra 1985. Hvis vi sammenligner disse to kildene ser vi at toget i 1907 brukte over fire timer fra Oslo (Kristiania) til Gjøvik. I 1985 er tidsbruken bortimot halvert, og toget bruker rundt to timer og ett kvarter på den samme strekningen.
Bildegalleri
Se Gjøvikbanen på et større kart.
Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.