Stryken stasjon

Stasjonen er den første på Gjøvikbanen som ligger i Oppland fylke. Stasjonen ligger ved sørenden av Harestuvannet. På Stryken ble det anlagt et militært krysningsspor allerede i 1900. Fra 1928 ble krysningssporet omgjort til stoppested med oppgraderingen til stasjon i 1937.

I forbindelse med oppgradering til stasjon ble det oppført en ekspedisjonsbygning. Her er arkitekturen preget av funksjonalisme og nyklassisisme. Det gamle vanntårnet ved stasjonen står fortsatt og er det eneste gjenværende langs Gjøvikbanen. Vanntårnet er et fredet kulturminne. På grunn av nærheten til Nordmarka har NSB i mange år hatt egne ski- og sykkeltog fra Oslo til Stryken.

Harestua stasjon

Harestua var stoppested fra 1901, og det var allerede skysstasjon og landhandler på Harestua da banen ble åpnet. I 1972 ble stasjonen delvis ubetjent, og i 1980 helt ubetjent.
I 2013 ble stasjonen lagt ned og omdøpt til Monsrud krysningsspor. Furumo holdeplass ble da det eneste stoppestedet på Harestua og skiftet navn til Harestua holdeplass.

Furumo holdeplass

Holdeplassen på Furumo ble åpnet 3. juni 1984. Holdeplassen ble anlagt i forbindelse med den store boligutbyggingen som fant sted nord på Harestua på 1970- og 1980-tallet.
I 2013 byttet den navn til Harestua holdeplass

Bjørgeseter stasjon

Til Gjøvikbanens åpning ble det etablert et militært krysningsspor her på Bjørgeseter. Først i 1909, til åpningen av Bergensbanen, ble det anlagt regulært stoppested på Bjørgeseter, med oppgradering til stasjon i 1910. Stasjonen har en ekspedisjonsbygning fra 1909. Fra Bjørgeseter har det vært mest tømmertransport og det fantes et eget sidespor til Lunner Almenning. I 1959 ble det også montert en tømmerkran på stasjonen for å prøve å beholde tømmertransporten på banen. I juni 2006, da Gjøvikbanen ble anbudsdrevet, ble stasjonen lagt ned.

Grua stasjon

På Grua ble det opprettet stoppested i 1901, og gruvedriften på Grua var avgjørende for stasjonen i den første tiden. Det var sinkmalm og kalk som ble transportert fra Grua. I 1910 ble Grua oppgradert til stasjon. Trelast var et annet viktig produkt som ble sendt med jernbanen fra Grua. Stasjonen var også et populært utgangspunkt for turer i Nordmarka, på linje med Stryken stasjon. På Grua stasjon var det også en liten restaurant i en periode. I 1958 fikk stasjonen diplom og utmerkelse for vakkert og velstelt hageanlegg.

Roa stasjon

På Roa ble det opprettet stasjon i 1909 i forbindelse med at et knutepunkt for Gjøvikbanen/Bergensbanen trengtes her. På Roa skulle Bergensbanen ta over mot Jevnaker, og inn på Roa-Hønefosslinjen. Derfor er også stasjonen en av Gjøvikbanens største. Stasjonsbygningen er tegnet av Paul Armin Due og er i jugendstil. På stasjonen var det både restaurant og eget banemesterkontor. I 1926 hadde stasjonen seks gjennomgående spor og to buttspor. Betjeningen bestod av stasjonsmester, kontorist, tre telegrafister, to kontordamer og fire stasjonsbetjenter. Da trafikken til Bergen fra 1985 hovedsakelig ble kjørt om Drammen har virksomheten på Roa blitt sterkt redusert.

Lunner stasjon

Lunner stasjon ble åpnet i 1900 og var en av banens opprinnelige stasjoner da Gjøvikbanen ble åpnet fram til Røykenvik i 1900. Stasjonen ekspederte både personer og gods. Ekspedisjonsbygningen er tegnet av Paul Armin Due og er oppført i dragestil. Bygningen er tømret i 2 etasjer, med full kjeller. 1 etasje inneholdt ekspedisjonsrom, venterom, og et par ekstrarom. I 2 etasje var det leilighet for stasjonsmesteren.
I tillegg til ekspedisjonsbygning, uthus og godsbygning hadde stasjonen et 7,5 meter høyt vanntårn. Stasjonen hadde også passasjerplattform, melkeplattform og lasteplattform. Anleggelsen av Lunner stasjon beløp seg til kroner 95.632,47. I 1985 ble stasjonen ubetjent, og i 1987 ble den nedgradert til holdeplass. Alle persontog på Gjøvikbanen stopper på Lunner i dag.

Gran stasjon

I løpet av år 1900 ble stasjonen på Gran ferdigstilt med både hovedbygning og uthus, og åpnet i forbindelse med åpningen av Nordbanen fram til Røykenvik. Ekspedisjonsbygningen er tegnet av Paul Armin Due og er oppført i dragestil. Anleggelsen av Gran stasjon beløp seg til kroner 58.736,22. Ekspedisjonsbygningen, eller hovedbygningen, var større enn på nabostasjonene, men med samme stil og konstruksjon. Én viktig forskjell fantes imidlertid – Gran stasjon hadde to venterom, ett for 2. klasse og ett for 3. klasse. Gulvet i venterommet hadde fliser og det var brystpanel på veggene. Stasjonen hadde et godshus på nesten 200 kvadratmeter og en passasjerplattform på 65 lengdemeter, i tillegg til en melkeplattform på 27 meter og lasteplattform på 15 meter. I dag er Gran stasjon ubetjent.

Jaren stasjon

Jaren stasjon het opprinnelig Tingelstad stasjon, og fikk både hovedbygning, godshus og privét av samme slag som Lunner. I tillegg ble det her anlagt en lokomotivstall på 152 kvadratmeter, samt et vanntårn som var mer enn 10 meter høyt. Siden stasjonen skulle bli knutepunktet for linjen til Gjøvik og linjen til Røykenvik fikk stasjonen hele 260 meter passasjerplattform, en mellomplattform og en 32 meter lang melkeplattform.
Stasjonen ble åpnet i 1900 da banen var klar til Røykenvik. To år senere åpnes linjen fra Jaren til Gjøvik. Jaren stasjon var et viktig knutepunkt på Hadeland, ikke minst på grunn av nærheten til Jaren hotell og Horns hotell – som begge lå like i nærheten av stasjonen. Gjefsen Brenneri var lenge en av stasjonens viktigste kunder. I 1920-årene besto betjeningen på Jaren stasjon av en stasjonsmester, en kontorist, to telegrafister, sporskifter og tre stasjonsbetjenter. I dag er Jaren endestasjon for lokaltog fra Oslo, men betjenes også med regiontog fra Oslo til Gjøvik.

Bleiken stasjon

Bleiken var stoppested fra 1901, med tilbygd ekspedisjonsskur fra 1902. I 1907 fikk stasjonen ekspeditørbolig, og i 1914 ble den oppgradert til stasjon. Stasjonen var kun betjent av en stasjonsmester da trafikken ikke var særlig stor. I 1920-årene hadde stasjonen to gjennomgående spor og to buttspor.

Hennung stasjon

På Hennung ble det anlagt lasteplass for tømmer i 1923, holdeplass i 1936 og ekspedisjonshus fra 1938, og stoppested fra 1943. I 1967 ble tømmerlastinga nedlagt etter at stoppestedet ble nedgradert til lasteplass i 1961.

Kutjern stasjon

Ved Kutjern ble det bygd militært krysningsspor allerede til baneåpningen i 1902, men dette ble ikke tatt i bruk før i 1908, da Kutjern ble togmeldingsstasjon. Stasjonen har ekspedisjonsskur fra 1908, med påbygd bolighus av samme type som banevokterboligene.  Hovedtrafikken til og fra Kutjern har bestått av tømmer, brenntorv og turister. Formelt ble Kutjern stoppested i 1924, men helt siden 1908 var det i praksis mulig å reise til Kutjern med toget. Før 1930 ble Kutjern oppgradert til stasjon.  Det var i hovedsak tømmer- og torvtransport som gikk fra Kutjern, men også endel turister tok toget til Kutjern og det nærliggende Kvittingly Pensjonat. I 1966 ble imidlertid stasjonen degradert til holdeplass og i 1989 ble den helt nedlagt.

Hågår stasjon

Hågår var holdeplass fra banens åpning, og stoppested fra 1904. I 1906 ble det også poståpneri ved Hågår. Stedet betjente gårdene i nærområdet og hadde opplastingsspor for tømmer. I 1967 ble Hågår igjen nedgradert til holdeplass, og i 1989 sluttet togene å stoppe ved Hågår.

Eina stasjon

Stasjonsbygningen i dragestil, klasse tre, hadde restaurant, kiosk og postkontor og ble reist i 1901. Eina var en av de viktigste stasjonene på Gjøvikbanen, og var planlagt som knutepunkt mellom Valdres- og Gjøvikbanen allerede fra starten. I 1907 var stasjonen betjent av en stasjonsmester, to telegrafister, to sporskiftere, en stasjonsformann, en vognskriver og en stasjonsbetjent. I 1920-årene hadde stasjonen seks gjennomgående spor og seks buttspor. Da Valdresbanen ble nedlagt i 1988 fikk trafikken betydelig nedgang og stasjonen er nå ubemannet.

En gammel baneformann forteller fra anleggstiden…

«I 1902 begynte jeg ved anlegget med skinnelegging fra Eina til Dokka. Vi var 10 mann i laget og hadde opplasting av skinner om nettene for at vi skulle få arbeide i fred om dagen. Halvparten av laget tok nattskift sik at alle fikk sove annenhver natt. Betalingen var 5 øre pr skinne og 2 øre pr sville. Lasker, skruer og dogs gikk attpå, vi hadde ingen betaling for å laste det. For skinnelegging hadde vi 17 øre pr meter i 180-200 radius kurver. For rett linje og svakere kurver 16 øre. Etter tiden var dette altfor dårlig betalt. Vi kom ofte langt foran grusingen, slik at vi måtte bruke traller for å få fram skinnemateriellet, og dette heftet oss og gjorde akkorden enda dårligere. Hele laget ble så enige om å gå til streik, og konflikten varte i tre dager. Da fikk vi pålegg til 17 øre meteren for alt, og det godtok vi».

Fortellingen er hentet fra Norsk Jernbanemuseums arkiv.

Reinsvoll stasjon

Reinsvoll var stoppested fra 1901, og stasjon fra baneåpningen i 1902. Stasjonen var knutepunkt mellom Gjøvikbanen og Skreiabanen. Stasjonen hadde restaurant, kiosk og postkontor. Mye av trafikken fra Reinsvoll bestod av trevirke fra sagbruk og høvleri, samt varer og persontrafikk til butikker og Prestseter sykehus. I 1963, da persontrafikken ble nedlagt på Skreiabanen forsvant mye av trafikkgrunnlaget ved stasjonen. Reinsvoll ble ubetjent i 1990, for så å bli degradert til holdeplass i 1991.

Raufoss stasjon

I 1901 ble stasjonen åpnet som stoppested langs den midlertidige banestrekningen Jaren- Raufoss. Bygningen er satt opp i jugendstil og stasjonen hadde eget vanntårn. Stasjonen hadde fra 1919-1920 eget sidespor inn i Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Fabrikksporet finnes fortsatt. Stasjonen er nå ubemannet.
Skulle du reise fra Raufoss på Gjøvikbanen til Dokka på Valdresbanen kostet reisen kr 15,50,- Her var det i tillegg skifte av bane på Eina, som var møtepunktet for Gjøvikbanen og Valdresbanen.

Edmonsonsk billett Raufoss – Dokka (Valdresmusea)

Breiskallen stasjon

Breiskallen var stoppested fra 1902 og ble oppgradert til stasjon i 1914. I 1926 hadde stasjonen to gjennomgående spor og et buttspor. I 1970 fikk stasjonen status som holdeplass og i 1985 ble den nedlagt.

Nygard stasjon

Nygard hadde status som stoppested fra 1902, og ble oppgradert til stasjon i 1914. Nygard kunne da ekspedere både tog, gods og reisende. I mange år var det stor trafikk til og fra Toten Cellulosefabrikk, som hadde eget sidespor til stasjonen. I 1985 ble stasjonen nedgradert til holdeplass og helt nedlagt ble Nygard i 2006 i forbindelse med at Gjøvikbanen ble andbudsdrevet.

Gjøvik stasjon

Gjøvik stasjon er endestasjon på Gjøvikbanen. Stasjonen ble åpnet i forbindelse med Nordbanens åpning i 1902. Byen rundt endestasjonen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i 1861 var innbyggertallet 438, mens det i 1909 hadde økt til 3560. Endestasjonen lå i en by med stor trafikk grunnet flere industribedrifter, hoteller og forretninger. Til baneåpningen ble det åpnet restaurant og kiosk, i tillegg til ekspedisjonsbygning. I 1926 var stasjonen betjent av 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.
Ekspedisjonsbygningen på stasjonen er i mur og ble i 2002 fredet etter vedtak fra Riksantikvaren.