Skreiabanen
Skreiabanen ble bestemt bygd igjennom kongelig proposisjon av 19. juni 1897, som en sidelinje fra Nordbanen (Kristiania-Gjøvik) til Østre Toten. Banen ble åpnet 26. november 1902, samme dag som jernbanen ble åpnet mellom Jaren og Gjøvik. Banen, som gikk mellom Reinsvoll og Skreia, ble 22 km lang og hadde en høydeforskjell på 195 meter.
Ved åpningen av banen i november 1902 var det satt opp kongelig ekstratog og åpningstog fra Reinsvoll til Skreia. Toget var innom foruten Reinsvoll, Bøverbru, Kolbu, Lena, Kraby, Billitt og Skreia. På de mellomliggende stasjonene hadde toget et to minutters opphold, før det gikk videre. Toget gikk fra Reinsvoll kl. 11.55 og ankom Skreia 1.37. På veien tilbake har ikke toget noen stopp på de mellomliggende stasjonene og derfor bruker toget 40 minutter på veien fra Skreia til Reinsvoll, mens den motsatte veien tok 1 time og 42 minutter.
Siden Reinsvoll stasjon ikke fikk svingeskive måtte toget fra Skreia kjøre baklengs tilbake til Reinsvoll – for å kunne fortsette videre derfra i riktig retning. Stasjonsbygningene på Skreiabanen ble tegnet av arkitekt Paul Armin Due, i likhet med stasjonene på Nordbanen.
I tabellen til venstre, fra 1907, kan vi se at jernbanestrekningen fra Reinsvoll til Skreia er 21.97 km, og at beregnet kjøretid på strekningen ligger rundt én time. Under tabellen står det en advarsel til alle som skal krysse toglinjen om at togene ikke alltid er presise, og at det hyppig blir satt inn ekstratog på strekningen, slik at alle må lytte, og se seg godt for, før noen krysser toglinjen.
Da banen fikk satt inn motorvogn i 1929 sank reisetiden betraktelig og man kjørte nå fem tur-retur turer daglig på denne banen, og reisetiden mellom Reinsvoll og Gjøvik var da 40-45 minutter. Skreiabanen hadde eget dyretransporttog, og sammen med mjølkekjøring var dette viktige inntektskilder for jernbanen i tillegg til passasjertrafikken. Passasjerene begynte etter hvert å svikte banen til fordel for buss og bil, som så mange andre steder i landet, og banens siste passasjertog gikk 14. oktober 1963. Godstrafikken fortsatte til 1987, og jernbanesporet ble begynt fjernet allerede året etter.
Reinsvoll stasjon
Reinsvoll var stoppested fra 1901, og stasjon fra baneåpningen i 1902. Stasjonen var knutepunkt mellom Gjøvikbanen og Skreiabanen. Stasjonen hadde restaurant, kiosk og postkontor. Mye av trafikken fra Reinsvoll bestod av trevirke fra sagbruk og høvleri, samt varer og persontrafikk til butikker og Prestseter sykehus. I 1963, da persontrafikken ble nedlagt på Skreiabanen forsvant mye av trafikkgrunnlaget ved stasjonen. Reinsvoll ble ubetjent i 1990, for så å bli degradert til holdeplass i 1991.
Bøverbru stasjon
Opprinnelig stoppested med ekspedisjonsskur, men ble oppgradert til stasjon i 1916. Hole Kalkverk hadde eget sidespor til stasjonen og dette førte til stor trafikk til og fra Bøverbru.
Kolbu stasjon
Kolbu var opprinnelig stoppested fra 1902, men ble oppgradert til stasjon i 1916, etter at stasjonen først hadde fått egen boligdel i 1911. I 1920 årene hadde Kolbu stasjon to gjennomgående spor og et buttspor. Stasjonen var da betjent av en stasjonsmester, en telegrafist og en stasjonsbetjent. I tillegg til den vanlige trafikken hadde Kolbu mye transport til og fra poståpneriet, to bakerier, sagbruk, mølle, frørenseri og brenneri. Stasjonen ble ubetjent fra 1982, og i 2004 brant boligdelen av ekspedisjonsbygningen, bare godsdelen ble stående igjen.
Lena stasjon
Lena stasjon omtales som Valle stoppested i de første planene, og var også stoppested i den første tiden, fram til 1916. Med oppgraderingen til stasjon fikk Lena også ny stasjonsbygning, og gamlebygningen ble ombygd til godshus. Stasjonsbygningen har to etasjer og er preget av nybarokk stil. Lena stasjon hadde mye gods som planter, grønnsaker og produkter til og fra melkefabrikken på Kapp, samt mange landhandlerier og spesialforretninger.
Kraby stasjon
Kraby var stoppested fra banens åpning i 1902. Liten ekspedisjonsbygning på 80 m2 hadde venteværelse, kontor og godsrom. I dag er ekspedisjonsbygningen omgjort til et lite jernbanemuseum, og står på NSBs og Riksantikvarens liste over verneverdige jernbanebygninger.
Bilitt stasjon
Bilitt var opprinnelig stoppested fra 1902, med en liten ekspedisjonsbygning, privetbygning og lasterampe. Bilitt fikk etter hvert status som stasjon – antagelig på grunn av militærtrafikken til og fra Starum. Stasjonen var betjent helt fram til 1988. I forbindelse med nedleggelsen av Skreiabanen ble bygningene revet for å gi plass til utvidelse av riksveien.
Skreia stasjon
Dette var endestasjonen for Skreiabanen helt fra 1902. Stasjonsbygningen var i dragestil. I tillegg til ekspedisjonsbygning hadde stasjonen fra begynnelsen også uthus, privetbygning, lokstall, vognskur, dreieskive, kullskur, lasterampe og vanntårn. I 1926 var stasjonen betjent av en stasjonsmester, en telegrafist, en telegrafkyndig stasjonsbetjent samt tre stasjonsbetjenter. Rundt 1985 var stasjonen ubetjent – og i 1988 var den offisielle nedleggelsen av stasjonen og banen som helhet.
Vis Skreiabanen i et større kart
Kilder og litteratur
Aars, I og B. Karsrud. 2002 Hundre år på sporet. Nye Valdresbanen, Fagernes.
Aspenberg, N. C., Børrehaug Hansen, T. & Reisegg, Ø. 2009. Gjøvikbanen. Baneforlaget, Oslo.