Skreiabanen

Skreiabanen ble bestemt bygd igjennom kongelig proposisjon av 19. juni 1897, som en sidelinje fra Nordbanen (Kristiania-Gjøvik) til Østre Toten. Banen ble åpnet 26. november 1902, samme dag som jernbanen ble åpnet mellom Jaren og Gjøvik. Banen, som gikk mellom Reinsvoll og Skreia, ble 22 km lang og hadde en høydeforskjell på 195 meter.

Bilde av Skreia stasjon 1902
Skreia stasjon like etter åpning i 1902 (Fotograf:ukjent, (c)Mjøsmuseet, R01/14/2)
Bilde av timetabellen for det kongelige ekstratoget ved åpningen av Skreiabanen i 1902
Timetabellen for det kongelige ekstratoget ved åpningen av Skreiabanen 1902 (Norsk Jernbanemuseum)

Ved åpningen av banen i november 1902 var det satt opp kongelig ekstratog og åpningstog fra Reinsvoll til Skreia. Toget var innom foruten Reinsvoll, Bøverbru, Kolbu, Lena, Kraby, Billitt og Skreia. På de mellomliggende stasjonene hadde toget et to minutters opphold, før det gikk videre. Toget gikk fra Reinsvoll kl. 11.55 og ankom Skreia 1.37. På veien tilbake har ikke toget noen stopp på de mellomliggende stasjonene og derfor bruker toget 40 minutter på veien fra Skreia til Reinsvoll, mens den motsatte veien tok 1 time og 42 minutter.

Siden Reinsvoll stasjon ikke fikk svingeskive måtte toget fra Skreia kjøre baklengs tilbake til Reinsvoll – for å kunne fortsette videre derfra i riktig retning. Stasjonsbygningene på Skreiabanen ble tegnet av arkitekt Paul Armin Due, i likhet med stasjonene på Nordbanen.

Bilde togtabellen Reinsvold - Skreia 1907
Togtabell Reinsvold – Skreia 1907 (Norsk Jernbanemuseum)

I tabellen til venstre, fra 1907, kan vi se at jernbanestrekningen fra Reinsvoll til Skreia er 21.97 km, og at beregnet kjøretid på strekningen ligger rundt én time. Under tabellen står det en advarsel til alle som skal krysse toglinjen om at togene ikke alltid er presise, og at det hyppig blir satt inn ekstratog på strekningen, slik at alle må lytte, og se seg godt for, før noen krysser toglinjen.

Da banen fikk satt inn motorvogn i 1929 sank reisetiden betraktelig og man kjørte nå fem tur-retur turer daglig på denne banen, og reisetiden mellom Reinsvoll og Gjøvik var da 40-45 minutter. Skreiabanen hadde eget dyretransporttog, og sammen med mjølkekjøring var dette viktige inntektskilder for jernbanen i tillegg til passasjertrafikken. Passasjerene begynte etter hvert å svikte banen til fordel for buss og bil, som så mange andre steder i landet, og banens siste passasjertog gikk 14. oktober 1963. Godstrafikken fortsatte til 1987, og jernbanesporet ble begynt fjernet allerede året etter.

Bilde av nedlagte spor på Skreiabanen
Nedlagte spor på Skreiabanen mellom Lena og Kraby (Fotograf: Totens Blad (c)Mjøsmuseet, R91/19/04)


Vis Skreiabanen i et større kart


Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.