Veier
Veier var avgjørende for samfunnsutviklingen i Oppland. Fra hulveier og kongeveier til isveger på Mjøsa og moderne bruer har de bundet bygder og mennesker sammen gjennom århundrene. Her finner du historier, bilder og kilder som viser hvordan veier formet utviklingen i regionen.
Veihistorie
I Norge fikk vi de første faste veier, eller stier, da folk begynte å bli bofaste omtrent 4000 år f. Kr.
Vegar i Gudbrandsdalen
Langt inn på 1800-talet var sjølv hovudvegane i Noreg ganske primitive, ofte med bratte bakkar.
Hjulet
Det er vanlig å anta at hjulet ble oppfunnet i Mesopotamia om lag 4000 f.Kr. Hjulpet kom til Norden omkring 1500 f.Kr.
Kongeveien
Kongeveien – eller Via Regia på latin er en veiadministrativ betegnelse som ble tatt i bruk på 1600-tallet.
Dølavegen – Isveger på Mjøsa
Isveien som gikk langsetter Mjøsa, mellom Eidsvoll og Fåberg ble tidligere kalt «Dølavegen».
Lengdemål i eldre reisebeskrivelser
I gamle reisebeskrivelser finner vi ofte betegnelser på avstander som vi ikke umiddebart kjenner.
Landevegslokomotivet Herkules
Rundt 1870 vart det gjort eit forsøk på å ta i bruk ny teknologi for å effektivisere transporten av folk og varer.
Kongsferder i Gudbrandsdalen
Allerede i sagaene får vi beretninger om store følger som kommer igjennom dalen. Les mer om Kongsferder.
Roder og pliktarbeid
Rodesystemet var et system satt i drift for å sørge for et kontinuerlig vedlikehold på veinettet. Det var fastslått at øndene som skal utføre vedlikeholdet.
Mjøsbrua
I dag er Mjøsbrua et viktig samferdselsmessig bindeledd mellom Hedmark og Oppland, mellom Hamar og Lillehammer og Gjøvik. Slik har det ikke alltid vært.
Høyrekjøring
Selv om venstrekjøring var vanlig i Sverige fram til 1967 har det vært regulert høyrekjøring i Norge tilbake til lenge før bilenes inntreden på norske veier.
Snøbryting
Snørydding av veier gikk ofte inn under det vedlikeholdsarbeidet som lå til hver rode, og de ansvarlige hadde ofte kjørelister de måtte følge.
Litteratur og kilder
- Hvattum, H. 1993 På gamle vegar i Valdres. Valdres forlag & Valdres Folkemuseum, Fagernes.
- Imsen og Winge (red). 1999 Norsk historisk leksikon, Cappelen Akademisk Forlag as, Oslo.
- Olsen, S. M.. 2001 Hestekjøretøy. Med hjul og meier på norske veier. Landbruksforlaget, Oslo.
- http://www.ssb.no/magasinet/fire_hjul/ 20.07.2009
- Imsen og Winge (red). 1999 Norsk historisk leksikon, Cappelen Akademisk Forlag as, Oslo.
- Olsen, S. M. 2001 Hestekjøretøy. Med hjul og meier på norske veier. Landbruksforlaget, Oslo.
- Den Bergenske Kongeveien mellom Oslo og Bergen. Kongeveiprosjektet. Valdres Trykkeri AS, Fagernes.
- Hvattum, H. 1978 «Den Bergenske kongeveg mellom Jevnaker og Brandbu – Noen kilder». Årbok for Hadeland 1978. Årbokutvalget, Brandbu.
- Hvattum, H. 1993 På gamle vegar i Valdres. Valdres forlag & Valdres Folkemuseum, Fagernes.
- Roen, Ø. 1975 «Kongeveien». Årbok for Hadeland 1975. Årbokutvalget, Brandbu.
- Skjøtskift, E. 1977 «Den gamle Bergenske Hovedvei Hønnskleiva». Årbok for Hadeland 1977. Årbokutvalget, Brandbu.
- Hage, H. 2000 «Rode og rodemester». Årbok for Norsk Vegmuseum 2000. Stetens vegvesen, Norsk vegmuseum, Lillehammer.
- Hvattum, H. 1993 På gamle vegar i Valdres. Valdres forlag & Valdres Folkemuseum, Fagernes.
- Imsen og Winge (red). 1999 Rode og Rodemester. I Norsk historisk leksikon, Cappelen Akademisk Forlag as, Oslo.
- Engen, A. 2009 Skysstell og skysstasjonar i Gudbrandsdalen. Bruket forlag, Lillehammer.
- Engen, A. 2009 Skysstell og skysstasjonar i Gudbrandsdalen. Bruket forlag, Lillehammer.
- Johnsen, E. 1992 Mjøsbrua: en vandring i veghistorien. Statens vegvesen, Hedmark og Oppland.
- Nielsen, A-M. 1999 Kongeferder i Norge gjennom 300 år. Norsk Vegmuseum, Thorsrud AS Lokalhistorisk Forlag, Lillehammer.
- Johnsen, E. 1992 Mjøsbrua: en vandring i veghistorien. Statens vegvesen, Hedmark og Oppland.
- Nielsen, A-M. 2003 «De første brøytestikkene» Årbok for Norsk Vegmuseum 2003. Statens Vegvesen, NOrsk vegmuseum, Lillehammer