Rodesystemet var et system satt i drift for å sørge for et kontinuerlig vedlikehold på veinettet. Allerede i Magnus Lagabøtes Landslov fra 1274 fastslås det at det er bøndene som skal utføre vedlikeholdet på veiene. Fra 1600-tallet ble veiene inndelt i veistykker, og hver gård skulle ha sitt veistykke som de pliktet å vedlikeholde. Selve Rodesystemet startet langs kongeveien, men siden kom ordningen til å innebefatte også mindre viktige veier. Rodesystemet var basert på tinglag (dvs de gårdene som sognet til ett ting), som så ble delt opp i mindre enheter og gitt ansvar for en viss veistrekning, som igjen ofte ble fordelt mellom medlemmene i de ulike rodekretsene.
Rodemester
Det var en av bøndene innenfor hver rodekrets som ble utnevnt til rodemester. Rodemesterne hadde ansvar for at bøndene i den aktuelle kretsen overholdt sine plikter, og at arbeidet foregikk effektivt. Rodemesteren hadde ansvar for å rapportere om folk som sluntret unna pliktarbeidet sitt. I Instrux for Veibetjentene i Christians Amt, fra 1868, kan vi lese følgende i første paragraf:
Det paaligger Rodemesterne at føre det nærmeste Tilsyn med at de Veiarbeidspligtige tilbørlig udføre det dem paahvilende Arbeid, og med at de under deres Roder henlagte Veistykker med tilhørende Broer, Veimure, Rækværker, Afløbsrender m.m. til enhver Tid ere i forsvarlig Stand. I disseHenseender have de omhyggelig at iagttage Veilovens Forskrifter, de Bestemmelser, som indeholdes i denne Instrux, saavelsom de særskilte Ordrer, som af deresForesatte maatte være dem meddelte, ligesom de med Iver have at gaa deres Foresatte tilhaande ved Udførelsen af de i Veivæsenets Anliggender forefaldende Forretninger.
Her kan du lese hele instruksen for veibetjentene i Christians Amt.
Her ser vi både en rodemesterutnevnelse fra 1867 og en liste over rodemestre i Etnedal i perioden 1900-1939. Det var Veiinspektøren i Toten og Hadeland som utnevnte en av bøndene i hver rode som rodemester. Her er det gårdbruker Ole Nilien Kobberstad som har blitt utnevnt til rodemester for rode nummer 11 i Østre Toten. Gårdene som tilhørte rode nummer 11 var Hofs Prestegård, Kobberstad, halve Høveraasen, Holomarken, Hofsvang og Alfstad nedre. I Veiinndelingsprotokollen fra Valdres finnes en liste over de til enhver tid gjeldende rodemestrene fra 1900 – 1939. Oversikten viser at ansvaret som rodemester gikk på rundgang innenfor roden, med bytte av rodemester hvert tredje år. Eksempelet her er en slik rodemesteroversikt fra Etnedals rode nummer 1.
Pliktarbeid
Det var pliktarbeid både på vedlikehold og veibygging. Husmenn hadde færre pliktdager enn selveiende bønder, slik at bøndene kunne bruke husmennene på gården da bøndene selv måtte ut i pliktarbeid. Husmennene kunne for eksempel ha fire pliktdager mens bøndene hadde tolv. Rodemestre, postbønder og loser slapp unna pliktarbeidet på veien, fordi de hadde andre plikter de måtte sørge for.
Etter hvert ble det tatt i bruk militære tropper i veiarbeidet, særlig til nybygging av veianlegg. Disse ble betalt igjennom veikassa. Etter veiloven i 1824 skulle rodemesteren sørge for at det ble satt opp trestolper som markering av rodene.
I galleriet nedenfor kan du se tegninger av endel redskaper som ble brukt til veibygging og vedlikehold på midten av 1800-tallet.
Bildegalleri
Her finner du kilder og litteratur brukt i denne artikkelen.