Arkivdagen 2024 har som tema sykdom, smerte, lidelse og død. Hva kan vi så finne om dette i kommunale arkiver? En hel del, viser det seg. Mye er selvsagt knyttet til enkeltpersoner, og inneholder sensitiv personinformasjon, men slett ikke alt. Særlig rapporter fra Helserådet inneholder skildringer av den samtiden de er skrevet i, om institusjoner og andre virksomheter i samfunnet. En rapport fra Gjøvik lasarett viser dette:
Gjøvik lasarett
I hjørnet av Gjøvik kirkegård lå det fram til 1954 et kommunalt lasarett. Lasarettet behandlet pasienter med epidemiske sykdommer. Det var en sykepleierutdannet bestyrerinne som sto for den daglige driften av institusjonen.
Gjennom tidene varierte det hvor mange som var innlagt på lasarettet, men inventarlister fra 1944 viser at de hadde 14 senger for voksne og 4 senger til barn. Nøyaktig bemanning kan ha variert med antall innlagte, men det framgår av brev og rapporter i kommunens arkiver at det er en lege tilknyttet lasarettet, og at bestyrerinnen har (minst) “en jente” som assistent.
Kartet viser Gjøvik i 1923. Epidemilasarettet lå helt ute på venstre side av kartet, noe under midten. Kilde: Kartverket, Kristians-amt nr 59: Kart over Gjøvik, 1923.
Helserådet med Stadslegen var den kommunale instansen som førte tilsyn med de helsemessige forholdene på stedet.
Helserådets inspeksjonsrapporter kunne være nedslående lesning: i 1947 har helserådet avholdt inspeksjon sammen med lasarettets styre. Helserådet påpeker mange forhold som ikke er tilfredsstillende, som mangel på utstyr, mangel på utslagsvask og at pasienter må bruke bestyrerinnens bad. Kjelleren er preget av fukt og råte, og maten som oppbevares der råtner. Gulvene i første etasje er råtne. Trappen mellom første- og andre etasje er så trang at det er vanskelig å bære en syk pasient opp eller ned på en båre.
Det verste er kanskje likevel det som beskrives om at dersom et lik skal legges i kiste, må kisten stå delvis utenfor utgangsdøren! Når det samtidig bemerkes at “lasarettets beliggenhet i et hjørne av kirkegården er deprimerende for de syke” er det lett å tenke seg at forholdene på stedet ikke var særlig oppløftende verken for innlagte eller de ansatte.
Lasarettet hadde egne brevark og konvolutter til korrespondanse.
Om helserådsrapporten om døden på lasarettet samtidig betydde døden for lasarettet blir selvsagt spekulasjoner, men etter nedgang i antall innlagte på begynnelsen av 1950-tallet gikk Gjøvik Helseråd inn for nedleggelse. Til tross for Fylkeslægen i Opplands motforestillinger, ble lasarettet nedlagt fra 1. juli 1954.
En annen medvirkende årsak er selvsagt at Gjøvik fylkessykehus overtok behandlingen av mange smittsomme sykdommer, samtidig som antallet som ble rammet av epidemiske sykdommer avtok. I en overgangsperiode eksisterte disse institusjonene likevel side om side, der epidemilasarettene tok imot smittebærende pasienter som ble utskrevet fra sykehuset.
Hva var egentlig et lasarett?
I Norge brukes ordet lasarett om et midlertidig behandlingssted for syke eller sårede. I krig er det snakk om feltlasarett, og ved utbrudd av smittsomme sykdommer epidemilasarett. (Tidsskrift for den norske legeforening, språkspalten, lasarett).
Med utbygging av fylkessykehusene ble kommunale epidemilasaretter etter hvert avskaffet.
Jobber man med skandinavisk kildemateriale er det for øvrig verdt å huske at på svensk er ordet lasarett brukt om et vanlig sykehus.(Lokalhistoriewiki, lasarett) .