Bondelia husmorskole
Husmorskolene her i landet ble etablert med formål å lære kvinner om husarbeid og husholdsfag for å profesjonalisere husmorrollen. Både kvinnesaksforeninger, arbeiderkvinnene, Norges vel og helsemyndighetene støttet dette politiske målet.
Inntektsutviklinga i Norge i et historisk perspektiv
I denne artikkelen er det satt søkelys på fordelingen av lønn, inntekter og formue i et historisk perspektiv fra 1800-tallet og fram til i dag med fokus på utviklingen i Norge.
Fylkeskommunens administrasjonshistorie
Fylkeskommunen sin historie går helt tilbake til innføringen av eneveldet i 1662. Den gang het det stiftsamt og underamt. I korte trekk skal vi se nærmere på ansvar, oppgaver og myndighetsutøvelse over en periode som strekker seg fra midten av 1600-tallet og fram til i dag, med vekt på de siste 250 årene.
Listadgården, Storgata 81
Dette er historien om en av de mest tradisjonsrike og kjente bygårder i Lillehammer. Kjent under navn som Listadgården, Eriksengården, Høstmælingsgården og Vic-gården. 176 års byhistorie, som natt til 21. januar 2017 forsvant i et inferno av flammer.
Planene om å forlenge Gjøvikbanen
Byggingen av en jernbane fra Gjøvik til Lillehammer er historien om en offentlig planprosess som pågikk sammenhengende i omlag 90 år, før Stortinget gravla planene i 1960.
Migrasjon og arkiv
Migrasjon har eksistert i Norge så lenge vi kan snakke om en form for statsdannelse. Allerede fra 800-tallet kom en del til Norge som treller. I denne artikkelen vil imidlertid migrasjonen som foregikk på 1800-tallet og fram til i dag stå i fokus.
Om husmannsvesenet generelt
Husmannsvesenet med tilhørende husmenn utgjorde en egen samfunnsklasse som har sin opprinnelse fra senmiddelalderen på 1600-tallet. På midten av 1600-tallet var det om lag 17.000 husmenn i Norge, mens på midten av 1800-tallet lå tallet på om lag 65.000
Elevsamfunnet Brage
Elevsamfunnet Brage, som ble formelt stiftet i 1881 og forsvant engang på 1970-tallet, er en spennende lokalhistorisk reise i Lillehammer sin skolehistorie. En tidsepoke på ca. 100 år. Dette gjør den til en av Norges lengstlevende skolesamfunn.
Husmannsvesenet i Torpa
I Torpa Sogn var man på slutten av 1860-tallet bekymret for økende utbetalinger fra fattigkassa. Fattigkomisjoen foreslo derfor overfor herredstyret at det skulle besettes en stilling som fattigforstander, som skulle undersøke situasjonen blant husmannsvesenet i Torpa