Arbeidsbøker/dagbøker fra Bondelia husmorskole 1932–1975, en del av Norges dokumentarv.

Janne Birgitte Brovold 20.11.2022

Komitéen for Norges dokumentarv har besluttet at en serie arbeidsbøker/dagbøker fra Bondelia husmorskole skal tas opp som en del av Norges dokumentarv i 2022.

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-program. Ett av formålene med Memory of the World er å synliggjøre og redde kulturarven.

Norges dokumentarv inneholder både eldre og nyere dokumenter som er viktige for norsk historie, og med årets opptak er det til sammen 125 dokumenter/arkiver der.

Arbeidsbøkene/dagbøkene fra Bondelia husmorskole havner i eksklusivt selskap, sammen med blant annet med Grunnloven, det norske flagget og minnematerialet etter 22. juli 2011. Innlandet fylkesarkiv er stolte over opptaket i Norges dokumentarv, og vi gleder oss over at en viktig del av norsk kvinnehistorie blir verdsatt på denne måten. En god husmor kunne være avgjørende for både kosthold, helse og økonomi i en familie, så utdanningen var viktig og verdifull for mange.

Husmorskoler som utdanningsinstitusjon

Husmorskolene her i landet ble etablert med formål å lære kvinner om husarbeid og husholdsfag for å profesjonalisere husmorrollen. Både kvinnesaksforeninger, arbeiderkvinnene, Norges vel og helsemyndighetene støttet dette politiske målet. Husmorskolene var viktige i utdannelsen av mange unge kvinner, og for et flertall av kvinner den eneste utdanningen ut over obligatorisk folkeskole. Særlig i distriktene var det få kvinner som hadde mulighet for utdanning ut over folkeskolen, noe som gir husmorskolene ekstra betydning for kvinner og familier på landsbygda.

Mot slutten ble husmorskolene og deres innhold gjerne latterliggjort, og dette kan ha medført lavere verdsetting av dokumentarven enn den fortjener. Dette har vært i ferd med å snu de senere årene. Vi håper opptaket i Norges dokumentarv er et bidrag til oppvurdering av slik dokumentasjon.

Bondelia husmorskole

Det typiske for husmorskolene på landet var at de ble etablert i forbindelse med landbruksvirksomhet. Bondelia husmorskole er et eksempel på en slik skole. I de eldste delene av arkivserien kommer samspillet mellom pedagogisk virksomhet og landbruk spesielt godt fram, med vekslende aktiviteter gjennom de ulike delene av året. Her finnes både stell av frukttrær, dyrking i en kjøkkenhage og håndtering av slakt.

Ved starten av arkivserien hadde opplæringen en varighet på 5 og 10 uker. Senere ble opplæringen utvidet til halve og hele skoleår.

De fleste elevene ved Bondelia husmorskole var kvinner fra gamle Oppland fylke, og elevene kom fra alle deler av fylket. Arbeidsbøkene/dagbøkene er en representasjon av kvinner og kvinneliv i distriktene. Gjennom kvinnenes hovedansvar for hjem og familie blir også familie‐ og hverdagsliv representert.

Imidlertid ble det snart tatt opp igjen undervisning med kortere kurs av noen dagers varighet på ulike steder i Oppland. Til tider var også deler av skolen frigitt for undervisning. Etter at freden kom var skolen en kort periode midlertidig fengsel/fangeleir for landssvikfanger, før skolen ble frigitt i 1946. I september 1946 sto skolebygningene klar for å ta imot elever igjen.

I 1976 ble husmorskolene som skoleslag nedlagt og Bondelia husmorskole ble en videregående skole under navnet Bondelia videregående skole. Fra 2007 var det ikke lenger undervisning ved Bondelia. Hovedbygningen ved den tidligere husmorskolen ble revet i 2019.

Gjøvik videregående skole har avlevert arkivet fra Bondelia husmorskole til Innlandet fylkesarkiv. Arkivet er innholdsrikt, og består blant annet av en serie arbeidsbøker/dagbøker som strekker seg over 43 år, fra 1932 til 1975. Til sammen er det 57 bøker i arkivserien. Det er denne serien som er tatt opp i Norges dokumentarv. Alle bøkene inneholder oppskrifter og planer for hva som skulle foregå hver eneste skoledag. Med skolens historikk er dette et fylkeskommunalt arkiv skapt i tidligere Kristians Amt og Oppland fylke.

Om arbeidsbøkene/dagbøkene

Arkivserien dokumenterer flere tema: matkultur, utdanning, og kvinne‐ og familiehistorie gjennom perioden 1932 – 1975, en periode hvor landet var i sterk utvikling, økonomisk og sosialt. Serien dekker både mellomkrigstiden, andre verdenskrig og etterkrigstiden.

Gjennom sitt innhold representerer bøkene utviklingen i Norge på flere samfunnsområder:

• Forventningene til hva en husmor skal kunne.
• Råvaretilgang.
• Utvikling i matkultur og påvirkning utenfra, fra 1930‐tallet til 1970‐tallet.
• Teknologisk utvikling.

Samfunnets forventninger til en husmor

Gjennom innholdet i opplæringen får vi innsikt i hva som ble forventet av en husmor gjennom denne tidsperioden. Slik representerer arkivserien også hverdagslivet for mange kvinner i Norge.

Foruten matlaging ser vi, særlig i den tidligste delen av serien, at pensum også omfatter generelt husstell, håndarbeid, hagestell med dyrking og høsting av frukt, grønnsaker og bær, samt slakting og håndtering av slakt. De senere bøkene er mer konsentrert rundt matlaging.

Råvaretilgang og utvikling i matkultur

I mellomkrigstida og under 2. verdenskrig er oppskriftene tydelig preget av selvberging og knapphet på råvarer. I etterkrigstida ser vi etter hvert mer variert og rikeligere tilgang på råvarer og at det kommer impulser utenfra. Vi kan for eksempel se at tomater inngår i flere retter, som da gjerne får benevnelsen «Italiensk …». I 1974 blir pizza nevnt for første gang. Da hadde spagetti allerede stått på menyen i 10 år.

Teknologisk utvikling

Teknisk utvikling innenfor hjem og husstell kan man blant annet gjenfinne gjennom konserveringsmetoder, en viktig ferdighet før kjøleskap og fryser ble vanlig i hjemmene. I de tidligste arbeidsbøkene/dagbøkene står lodding av hermetikkbokser på programmet. Elevene lærte også å legge ned hermetikk på glass. På 1950-tallet nevnes frossen fisk og nedfrysing for første gang. Utdanningen var oppdatert på datidens husholdningsteknologi, noe som medførte at elevene til enhver tid fikk tilegne seg relevante ferdigheter.

Kulturell, sosial og forskningsmessig verdi – for helhetlig samfunnsdokumentasjon

Dokumentarven starter for 90 år siden, så tidsvitner fra den tidligste perioden er selvsagt få, mens mange fremdeles vil kunne huske og gjenkjenne den siste tiden husmorskolene var i drift.

Som dokumentarv har arkivserien verdi for mange:

• Forskere innen flere felt, som kvinnehistorie, mathistorie, ernæring og utdanningshistorie.
• Tidligere elever og personale ved skolen og deres pårørende
• Lokalhistorikere
• Slektsgranskere
• Andre som husker eller kjenner til husmorskoler generelt og Bondelia husmorskole spesielt.

Arkivserien er en av få fylkeskommunalt skapte arkiver i Norges dokumentarv. Den representerer både kvinnehistorie, utdanning, kulinarisk kulturarv og hverdagsliv i distriktene i vår nære fortid. Gjennom synliggjøring av dokumentarven vil bildet av det norske samfunnet utfylles. Innlandet fylkesarkiv ønsker å øke oppmerksomheten omkring disse temaene og bruken av fylkeskommunale arkiv.