Jernbanetrafikk
Den første jernbanestrekningen i Norge, Christiania -Eidsvoll stod ferdig i 1854. Strekningen fikk navnet Hovedbanen og var 68 km lang, og strekningen kunne tilbakelegges på to og en halv time.
Randsfjordbanen
Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen som kom til vårt fylke, og den hadde bare én stasjon i Oppland. Randsfjordbanen gikk fra Drammen i Buskerud fylke, via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss og Hen, til Randsfjord stasjon i sørenden av Randsfjorden, i Jevnaker kommune.
Dovrebanen
1860-, 70- og 80-åra var for Gudbrandsdalen på mange måtar ei krisetid med nedgang i folketallet. Det viktigaste mottiltaket var å bygge jernbane. Da jernbanen vart opna først til Lillehammer og Tretten i 1894, og så vidare til Otta i 1896, skapte dette eit tidsskilje. Jernbanen stoppa i store trekk utvandringa til Amerika frå Gudbrandsdalen.
Valdresbanen
En jernbanelinje til Valdres hadde vært drøftet lenge. Etter mange møter og mye diskusjon om forskjellige traseer og linjealternativer behandlet Stortinget saken i 1899 og den såkalte Odneslinjen ble valgt. Samme år ble det gitt konsesjon på bygging av et privat baneanlegg fra Eina stasjon på Nordbanen til Fagernes.
Roa – Hønefosslinjen
Roa-Hønefosslinjen var opprinnelig en del av Bergensbanen da denne var ferdigbygget i 1909, og var således en del av det store jernbanekompromisset fra 1894. Roa-Hønefosslinjen ble også en viktig forbindelse mellom Gjøvikbanen og den nye Bergensbanen da denne senere ble kjørt om Drammen.
Gjøvikbanen
Gjøvikbanen, eller Nordbanen som den het i begynnelsen, var en av de 6 jernbanestrekningene som ble vedtatt av Stortinget i 1894, og den første som ble åpnet. Åpningen foregikk i to etapper, fram til Røykenvik i 1900 og hele veien til Gjøvik i 1902.
Røykenvikbanen
Røykenvikbanen var en 7 kilometer lang sidelinje til Gjøvikbanen (Nordbanen), som tok av fra denne ved Jaren stasjon. Etter mye fram og tilbake ble denne sidelinjen vedtatt anlagt 24. juli 1896, for statskassens regning. Røykenvikbanen hadde to egne stasjoner, Brandbu og Røykenvik, for utenom holdeplassene Andfossen og Augedalsbakken.
Skreiabanen
Skreiabanen ble bestemt bygd igjennom kongelig proposisjon av 19. juni 1897, som en sidelinje fra Nordbanen (Kristiania-Gjøvik) til Østre Toten. Banen ble åpnet 26. november 1902, samme dag som jernbanen ble åpnet mellom Jaren og Gjøvik. Banen ble 22 km lang og hadde en høydeforskjell på 195 meter.
Raumabanen
Raumabanen har en lang forhistorie. Allerede i 1874 ble det tegnet aksjer for å bygge jernbanestrekningen, men Stortinget sa nei. Det ble gjort et nytt forsøk i 1890, men Bergensbanen ble vurdert som et viktigere prosjekt. Først i 1908 ble banen tatt inn i jernbaneplanen og det ble bevilget penger i 1911.
Rallarviser
Siden viser to rallarviser – en moderne om Valdresbanen og en som ble funnet under rydding av et gårdsarkiv på Toten museum.