Båter

Båttrafikk

Oppland er et langstrakt fylke hvor båttrafikken tidligere hadde en vesentlig rolle i transport av folk, dyr og gods rundt om i fylket. Særlig har trafikken på Randsfjorden og på Mjøsa vært viktig for kommunikasjonen mellom de ulike regionene opp gjennom tiden.

Bilde fra Fra Gjøvik brygge
Fra Gjøvik brygge (Fotograf: ukjent, (c)Mjøsmuseet, R01-008-06)

Bilde av robåt på Einavannet omkring 1910
Robåt på Einavannet ca 1910 (Fotograf:ukjent, (c) Randsfjordmuseene, HF2008/23:190)

Rutebåt på Einavannet

Einavannet var lenge en viktig transportåre, både øst/vest og sør/nord på Toten. Da det ikke kom skikkelig veiforbindelse rundt fjorden før i 1930-åra kan vi tenke oss at mye av både person- og varetransport i tidligere tider nok har tatt veien over Einafjorden.


Båttrafikk på Randsfjorden

Randsfjorden har fra gammelt av vært en 7 mil lang ferdselsåre. Siden veiene var i nokså dårlig forfatning fram til langt utpå 1800-tallet var det i stor grad vannveiene som dominerte. Det har vært svært mange båter i, mer eller mindre, fast drift på Randsfjorden og vi vil her bare ta for oss noen av de mest betydningsfulle av disse.

Bilde av Harald Haarfagers ruteoppslag 1911
Harald Haarfagers ruteoppslag 1911 (Randsfjordmuseene, Røykenvik Dampskipsekspedisjon, OAHF-356)

Bilde av Falken på Strandefjorden
Falken på Strandefjorden (Fotograf: ukjent, (c) Valdresmusea)

”Falken” og ”Kvikk” – to motorbåter i Valdres

Samtidig med Valdresbanen ankom den første fraktebåten, ”Falken”, Strandefjorden og ble satt i fast rutetrafikk i 1906.  ”Falken” må kunne sies å være den eneste storbåtruten på Strandefjorden som har vært lønnsom.


Fjellbåtene på Bygdin, Tyin og Gjende

Den første mer eller mindre faste rutetrafikken med motorbåt på fjellvannene i Norge var det Den Norske Turistforening som stod bak. I 1905 kjøpte Den Norske Turistforening motorbåtene «Bygdin» og «Tyin»

Bilde av M/B Bitihorn på Bygdin
M/B Bitihorn på Bygdin (Fotograf: ukjent, (c) Valdresmusea)

Støls- og seterfergene

Det er ikke bare rutebåter som må kunne regnes som samferdselsmidler til vanns. Også båt- og fergetrafikken som gikk uten faste ruter har vært viktige for transport av både folk og dyr i Oppland. Dette gjaldt særlig de gårdene som lå sånn til at de måtte frakt dyr over en fjord eller innsjø for å komme på stølen eller setra tidlig på sommeren – og tilbake til bygda utpå høsten.


Bilde av "Løven", den siste Mjøsjakta, ble hugget opp i Totenvika i 1958
«Løven», den siste Mjøsjakta, ble hugget opp i Totenvika i 1958. «Løven» hadde da trafikkert Mjøsa i nesten 100 år (Fotograf: ukjent, (c) Mjøsmuseet, R.84-059-01)

Mjøsjaktene

Samtidig med utviklingen av dampbåtene ble det utviklet en ny båttype, de såkalte Mjøsjaktene. Disse ble bygget ved Mjøsa i perioden 1860-1914. Starten på jaktetrafikken ser ut til å være frakt av ved fra Totenvika til Hamar.


Dampbåtar på Mjøsa og i Gudbrandsdalen

I 1840 kom den første Mjøs-dampbåten, etter langvarig og iherdig arbeid. Den største æra for dette hadde kjøpmann Ludvig Wiese på Lillehammer. Etter Fauchalds forslag i 1839 ga Stortinget eit lån på 15.000 speciedaler til ein dampbåt på Mjøsa.

Bilde av Plakat om Jernbardens avganger
Plakat om Jernbardens avganger (A-00009 Ludvig Wiese/Opplandsarkivet avd. Maihaugen)

Bilde av Skibladner ved Gjøvik brygge før 1912
Skibladner ved Gjøvik brygge før 1912 (Fotograf: ukjent, (c) Mjøsmuseet, R.82/64/6)

Trafikken på Mjøsa – flere tusen års historie

Mjøsa som ferdselsåre og kommunikasjonsknutepunkt har en lang historie.  De tidligste tegnene vi har til ferdsel i området er fra steinalderboplasser på Helgøya.