Oppland er et langstrakt fylke hvor båttrafikken tidligere hadde en vesentlig rolle i transport av folk, dyr og gods rundt om i fylket. Særlig har trafikken på Randsfjorden og på Mjøsa vært viktig for kommunikasjonen mellom de ulike regionene opp gjennom tiden. Vannveiene var viktige både sommer- og vinterstid, til gods- og passasjertrafikk, med båter, skip og hest og slede.
I dag er ofte innsjøene og fjordene mer till hinder enn til nytte når vi er ute og reiser. Store innsjøer kan gi oss lange omveier dersom vi reiser med bil, buss eller tog. Det å reise vannveien var imidlertid den raskeste måten å komme seg fra et sted til et annet på i lange tider.
Ikke bare var båttrafikken viktig for selve transporten av varer og passasjerer, men miljøet rundt kaianleggene var viktig for bygdas innbyggere som en sosial møteplass. Båttrafikken skapte også arbeidsplasser for folk i området, både om bord og på land.
Ved å gå fra robåter og enkle seilbåter, via dampskip til hurtiggående motorbåter har utviklingen av båter og skip vært enorm igjennom 18- og 1900-tallet.
I Oppland har det vært rutebåttrafikk på både store og små innsjøer, i alle fylkets regioner, med Mjøsa og Randsfjorden som de største, til de noe mindre ferdselsårene Losna, Vågåvatnet og Einavannet.
I dag er Randsfjordferga innlandets eneste helårsdrevne bilferge, mens Skibladner regnes for å være den eldste hjuldamperen i Norge som har vært i kontinuerlig drift. Så Oppland har klart å markere seg nasjonalt når det gjelder båttrafikk selv om det er et innlandsfylke.
Her finner du kilder og litteratur brukt i denne artikkelen.