”Falken” og ”Kvikk” – to motorbåter i Valdres

På fjordene i Valdres har det i århundrer vært ulike former for robåter som har stått for frakten av mennesker og gods, både på langs og på tvers. Veistellet i Norge var i forholdsvis dårlig forfatning helt fram til langt utpå 1800-tallet, og så lenge dette var tilfelle var det både enklere, mer behagelig og tidsbesparende å ta ”vannveiene” innover i landet. Midt på 1800-tallet ble det satt dampskip i drift i Norge. Det skulle likevel gå en del år før Valdres fikk sin første motordrevne båt for person og godsbefordring.

Det som var årsaken til at det skulle gå så lang tid var blant annet problemer med å få båten fraktet fram til fjordene i Valdres, og ikke før Valdresbanen var like før ferdigstilt ankom den første fraktebåten, ”Falken”, Strandefjorden og ble satt i fast rutetrafikk i 1906.  ”Falken” må kunne sies å være den eneste storbåtruten på Strandefjorden som har vært lønnsom – senere forsøk på rutebåttrafikk har raskt blitt oppgitt.

Bilde av Falken på Strandefjorden
Falken på Strandefjorden (Fotograf: ukjent, (c) Valdresmusea)

Det var i 1906 at en del driftige valdriser diskuterte hvordan man kunne forbedre og forlenge kommunikasjonen videre fra Valdresbanens endestopp i Fagernes. Diskusjonen ender med stiftelsen av ”Valdresrutens Baatlag”, et aksjeselskap hvor største eier fikk ansvaret for det meste av båtlagets forretninger. Det ble bestilt en 12,8 meter lang trebåt fra Skabo Jernbanevognfabrikk i Kristiania. Båten var godkjent for 41 passasjerer, kostet 6500 kroner og hadde 12 hk, fordelt på to Stabil bensinmotorer.

I slutten av mai 1906, da Valdresbanen ennå ikke var ferdigstilt lengre enn til Aurdal, ankom båten på en spesialvogn. Videre gikk transporten på en vogn med sju hester foran som trekkraft. Den 31. mai 1906, ble ”Falken” sjøsatt på Leirasanden.

Det var imidertid ikke bare båten i seg selv som måtte på plass før rutetrafikken kunne komme i gang. Også brygger og anløpssteder måtte bygges og monteres før ”Falken” kunne settes i rute. Det fantes også andre problemer som måtte utbedres før ”Falken” kunne gå som planlagt. Når vannstanden i fjorden var lav kunne båten bare så vidt passere under brua i Ulnessundet, man kunne rett og slett risikere å bli sittende fast. Og motsatt – når vannstanden var høy, kom ikke båten under brua. Så her ble det besluttet å bygge om den gamle brua til ei vippebru, slik at en del av brua kunne heises opp når båten kom og skulle passere under. Arbeidet med brua tok nærmere en måned, og det ble så ansatt en vakt som skulle sørge for å heise og senke brua ved behov. Så endelig 4. juni 1906 ble rutebåttrafikken på Strandefjorden en realitet.

”Falkens” første sesong ble imidlertid noe kortere enn først planlagt, og allerede 21. august ble båten satt på land. Noe av grunnen til dette var at båten ristet kraftig, noe som skulle bli et kjent problem for ”Falken” i årene framover. De kommende sesongene gikk ”Falken” i vanlig rutedrift. Utbedringer ble foretatt, både på båt, bruer og brygger. Vanlige sesonger strakk seg fra om lag 20. juni til midten av september.

Bilde av Annonse for M/B FALKEN i "Valdres" juli 1911
Annonse for M/B FALKEN i «Valdres» juli 1911 (Fra: Jahnsen, Jahn Børe 1975 Rutebåttrafikken på Strandefjorden og Slidrefjorden)

Sesongen 1914 fikk derimot en noe trøblete start. Da var Strandefjorden ved Ulnes bru tettet med tømmer i nesten 14 dager før ”Falken” kunne gjenoppta sin vanlige rute, etter å ha hjulpet til med å trekke unna tømmeret. I begynnelsen av denne sesongen ble båten satt tilbake på land på grunn av lekkasje, og selv om dette var relativt greit å fikse ble det satt ut rykter om at båten var ødelaget, og derfor ikke kunne fortsette i vanlig trafikk.

I de kommende sesongene raste 1. verdenskrig ute i Europa og dette fikk også innvirkning på rutebåttrafikken på Strandefjorden. Det var særlig i 1918 at krigens følger ble følt i Valdres i form av drivstoffmangel. Dette førte til at ”Falken” ikke ble satt i vanlig drift denne sommeren. ”Valdresrutens Baatlag” planla å montere karbidgenerator i båten, men dette ble aldri noe av. 

Fram mot 1920-åra ble rutebilselskapene og tilbudene i Valdres betraktelig utviklet og forbedret, noe som nok var med på å avvikle driften av ”Falken” på Strandefjorden. I februar 1921 selger ”Valdresrutens Baatlag” M/B ”Falken” for kr 8209,98,-

De nye eierne hadde store visjoner om å øke ”Falkens” trafikk, men mye på grunn av rutebilene som på dette tidspunktet hadde overtatt det meste av turisttrafikken, ble 1921 ”Falkens” siste sesong som rutebåt på Strandefjorden. Denne siste sesongen var det mye varekjøring til Fosheim Hotell, Fosheim Sæter og til Furulund. Det var mat- og butikkvarer, kraftfôr, ølkasser og mye annet. Båten brukte 20 liter bensin på en tur Fossheim-Fagernes tur-retur, og bensinen kostet 1 krone pr liter.

Bilde av Falkens siste kaptein; Ivar Granheim
Falkens siste kaptein; Ivar Granheim (Fotograf: ukjent, (c)Valdresmusea)

”Falkens” nye eiere var tydeligvis ikke fornøyd med sesongen, for året etter var båten annonsert i avisen ”Valdres”. 

Bilde av Falkens sesonger 1906-1921
Falkens sesonger 1906-1921 / (Fra: Jahnsen, Jahn Børe 1975 Rutebåttrafikken på Strandefjorden og Slidrefjorden)

Da ”Falkens” ruter først var vel i gang ble det fabulert om en fortsettende rute på Slidrefjorden. Ved Fossheim er det bare et smalt belte mellom Strandefjorden og Slidrefjorden, så det var slett ikke unaturlig å tenke seg en fortsettelse av Strandefjords-ruten her. Det skulle allikvel ikke bli noen realitet før i 1911, da Løken Hotell ville sette i gang en motorbåt fra 1. juli – slik at turister som kom reisende til Fagernes med Valdresbanen derfra ville kunne fortsette med båt over Strandefjorden og videre helt fram til Løken Hotell ved hjelp av enda en båt på Slidrefjorden.

Båten var en 22 fots eikebåt med en liten motor. Båten hadde plass til 10-12 personer, og fikk navnet ”Kvikk”. ”Kvikk” og ”Falken” samkjørte rutene sine denne sesongen slik at båtene korresponderte og ventet på hverandre ved behov.

Sannsynligvis var sommeren 1911 den eneste sesongen hvor det ble kjørt fast rutebåt på Slidrefjorden. Ruten var ikke lønnsom, og det stadig økende rutebiltilbudet tok også en del av trafikken.

”Kvikk” ble så liggende i opplag i noen år, før den fikk nytt liv som fraktebåt på Flyvatn mellom Nøsen og Grunke.  Her sørget ”Kvikk” for befordring av koner og barn, ost, smør og andre stølsvarer. Senere kom ”Kvikk” tilbake til Slidrefjorden hvor den ble brukt til å dra tømmergrimer og til en og annen lysttur på fjorden.


Her finner du kilder og litteratur brukt i denne artikkelen.