Rutebiler

Buss fra Kolburutene (Fotograf: ukjent, © Mjøsmuseet, R97-002-02)

Rutebiltrafikk

I 2008 var det 100 år siden den første, varige, bilruten ble etablert i Norge. Den ruten gikk mellom Molde og Batnfjordsøra. Selv om dette var den første bilruten som var i drift over en lengre periode, hadde det tidligere vært flere forsøk på å etablere rutebiler også i Oppland.


Den første rutebilen i landet – i rute mellom Tretten og Ringebu

Den første rutebilen i landet, en fire hestekrefters Benz Victoria Phaeton, gikk i rute fra Tretten til Ringebu fra 1896. (Opplandsarkivet avd. Maihaugen: A-00164 Arnfinn Engen)

Ei tid etter at jernbanen vart opna til Tretten hausten 1894, kjøpte Gjøvig Støberi og Mekaniske Værksted ei bensindrive motorvogn frå Mannheim i Tyskland for kr 5000. Den hadde 4 hestekrefters motor og plass til fem reisande utanom vognførar og bagasje til dei reisande. Bilen kunne gå opptil 20 km i timen og klare en stigning på 1/10.


Rutebilhistorie i Valdres

3 automobiler på Fagernes (Fotograf:ukjent, (c)Valdresmusea)

Valdres var tidlig ute med å få biler i rute. Allerede høsten 1909 var det tre bilselskaper på trappene i regionen. Sommeren 1910 var alle tre selskapene i gang med fast kjøring i rute, med base på Fagernes.


Rutebilhistorie i Nord-Gudbrandsdalen

Søknad fra Ottadalen – Geiranger – Stryn Interkommunalt Bilselskap om dispensasjon fra å bruke en bestemt dimensjon på gummidekk,1921 (Fylkesarkivet i Oppland, Ark/9)

Etter at Dovrebanen vart opna gjennom Gudbrandsdalen og det synte seg at det ikkje var aktuelt med nokon jernbane opp gjennom sidedalføra, vart det snart interesse for å etablere bilruter, spesielt opp gjennom Ottadalen.


Rutebilhistorie på Hadeland

Rutebil på Jaren Stasjon: Jaren – Rk.v. – S. Land (Foto: K. Deinboll, (c)Randsfjordmuseene, HF1981/38:2)

På Hadeland ble den første passasjerruten etablert sommeren 1919. Den gikk mellom Jaren og Hov i Land. Det var Marcus Sterud og Ole Akersveen som stod bak innkjøpet av en femseters Buick med 45 hk til 9800 kr. Passasjerruten ble veldig populær, og allerede samme sommer ble det nødvendig å anskaffe en større bil. Bilruten mellom Jaren og Hov korresponderte med togene fra Røykenvik stasjon.


Rutebilhistorie i Toten, Gjøvik, Snertingdal og Biri

GVBs E-15668 (Foto:T. H. Wiik, (c) Rutebilhistorisk Forening)

Etter krigen var det svært mange små selskaper og enkeltmannsforetak både på Toten og i Gjøvik/Vardalområdet.  I 1950 blir det imidlertid vedtatt av Samferdselsnemda i Oppland at mange av disse mindre selskapene skal konsolideres og inngå i et og samme selskap; A/L Gjøvik og Vardal Bilruter.


Rutebilhistorie i Land

Buss fra Torpa Bilselskap E-15698 (Fotograf: SVB, (c) Rutebilhistorisk Forening)

A/S Torpa Bilruter har hovedkontor på Dokka. Selskapet ble stiftet i 1951, og arbeider i et typisk bygdemiljø, med kombinasjon av skoleruter, personruter og godstransport.


Rutebilhistorie i Sør-Gudbrandsdalen

Specifikationer vedrørende AS Gausdal bilselskaps biler pr 2/5 1921 (Fylkesarkivet, ark9/Faa)

Gausdal Bilselskap

14. februar 1917 ble Gausdal Bilselskap stiftet etter et ønske om å få i gang en rute mellom Fåberg og Gausdal. Dette var også grunnen til at denne ruten ble mindre kostbar enn tidligere forsøk på å trafikkere den samme strekningen – styret i Gausdal Bilselskap ønsket først og fremst å gi gausdølene en enkel transportrute. Fokuset på å tjene penger var for selskapet sekundært.

Lillehammer – Ringsaker Bilruter

Første halvdel av 1900-tallet var det en mengde større og mindre aktører som sørget for person- og varetransporten i Lillehammerregionen. De fleste av disse skulle bli med inn i Lillehammer – Ringsaker Bilruter (LRB) da dette selskapet ble dannet etter press fra samferdselsmyndighetene 30. januar 1951.

Ringebu Bilruter

Starten på det som skulle bli Ringebu Bilruter går tilbake til om lag 1918. Da kjøpte Kristian Nybakken seg hest og tok til å transportere materialer. Oppdragene ble flere og flere – og det måtte anskaffes flere hester. Hestene ble på denne tiden brukt både i skyss – og i materialtransport.


Kilder og litteratur – Rutebiltrafikk