På Hadeland ble den første passasjerruten etablert sommeren 1919. Den gikk mellom Jaren og Hov i Land. Det var Marcus Sterud og Ole Akersveen som stod bak innkjøpet av en femseters Buick med 45 hk til 9800 kr. Passasjerruten ble veldig populær, og allerede samme sommer ble det nødvendig å anskaffe en større bil. Bilruten mellom Jaren og Hov korresponderte med togene fra Røykenvik stasjon.
To år senere fikk Ola Ellingbø fra Brandbu konsesjon på rutebildrift mellom Røykenvik og Sandberg i Søndre Land. Dette gjorde det vanskelig for Sterud å fortsette sin virksomhet og i 1922 ble ruten mellom Jaren og Hov innstilt, og Ellingbø overtok dermed all personbefordring med automobil mellom Hadeland og Land. Motorvognregisteret fra 1920-1921 viser at O. Ellingbø, gardbruker i Røikenvik, registrerte en Ford i 1921. Dette stemmer godt overens med det vi vet om at Ellingbø fikk konsesjon på rutebildrift nettopp i 1921. De første årene var rutebilene i virksomhet kun på sommerstid. I 1925 ble Røykenvik – Sandberg – ruten utfordret med en konkurrerende bilrute mellom Røykenvik og Halmrast, noe som førte til at Ellingbøs rute snart ble nedlagt. Den nye ruten, Stenbergbussen, skulle vise seg å ha livets rett.
Stenbergbussen
Det var Johan Stenberg fra Enger i Søndre Land som sto bak denne bilruten. 18. desember 1925 fikk han sin første rutekonsesjon på helårsdrevet, fast rute for kombinert vare- og personbefordring mellom Røykenvik og Halmrast. Stenberg begynte rutetrafikken med en Berliet automobil. I 1930 skaffert Stenberg seg sin første ”moderne” buss, en International med 18 plasser. I 1932 utvides ruten til Jaren og med det settes det inn en Volvobuss med 21 plasser i Stenbergs rutetrafikk. Noen år senere søkte Stenberg om å få utvide ruten nordover til Hov i Land, og fikk tillatelse til det. Valdresbanen gikk i mot denne avgjørelsen og i 1936 ble tillatelsen trukket tilbake. Det var likevel mange som ønsket en slik rute og Stenberg ga seg ikke. Etter flere avslag fikk han til slutt bevilling til å drive person- og godstransport fram til Hov i 1938. Under krigen ble flere av Stenbergs busser beslaglagt og det var vanskelige forhold for rutebilnæringen da det var lite bensin å få tak i, samt at rutekjøring på søndager ble forbudt etter ordre fra den tyske Reichkommissaren. På grunn av mangel på busser og bensin ble Stenbergs lokalrute mellom Jaren og Røykenvik innstilt i april 1941. Etter krigen kom Stenbergbussen i vanlig drift igjen i noen år, før Samferdselsnemnda i Oppland vedtok en rasjonaliseringsplan for rutebiltrafikken, hvor hensikten var å samle alle de små busselskapene på Hadeland til en økonomisk enhet. Dette var noe av bakgrunnen til at NSB overtok Stenbergs busselskap i 1957 – for så å inngå i Hadeland Bilselskap i 1959.
Det var flere som lyktes med å etablere faste bussruter på Hadeland i 1920 og 30-årene. Blant annet fikk Martin og Arne Myhre konsesjon på person og lastebilrute på helårsbasis mellom Haug i Tingelstad og Jevnaker jernbanestasjon. Ruten gikk fra Haug kl. 7. 30 og ankom Jevnaker 8. 15. Returen gikk fra Jevnaker kl. 11. 00. Etter en stund utvides kjøringen til to turer pr dag, en om formiddagen og en om ettermiddagen, og i 1928 forlenges ruten fram til Brandbu. I den første perioden var billettprisen 10 øre pr kilometer. På grunn av de vanskelige forholdene under krigen, hvor det både var mangel på bensin og på reservedeler, var det store reparasjoner og moderniseringer som måtte til da krigen tok slutt. Også Myhrebussen ble innlemmet i Hadeland Bilselskap, riktignok etter motstand fra Myhre, men da Myhre døde i 1961 overdro enken busselskapet til i 1962, etter 36 år med drift uten noen form for offentlig støtte.
Blekenbussen
Både Blekenbussen og Lundebussen hadde allerede blitt overdratt til Hadeland Bilselskap i 1959, etter henholdsvis 24 og 21 års drift. Blekenbussen ble startet opp i 1935, etter initiativ fra Erling Eid og Arve Bleken, som søkte om å få opprette kombinert vare og personrute mellom Hennung og Brandbu Meieri. Ruten ble kjørt hver formiddag, og på fredager og lørdager ble det i tillegg kjørt en kveldsrute. I begynnelsen var ruten betjent av en 1934’ Kombinert Chevrolet med 7 sitteplasser i tillegg til sjåføren og plass til ekstra last. Allerede i 1938 ble det imidlertid satt inn en Volvobuss med 24 seter på Blekenruten. Blekenbussen ble drevet av en gassgenerator i krigsårene og i 1943 ble ruten forlenget sørover til Jaren. På begynnelsen av 1950-tallet var det vanskelig tider og dårlig økonomi for Blekenbussen. Mye av grunnen til det var at ruten gikk i vanskelig terreng, veien til Hennung er bratt, og derfor krevde bussen mer drivstoff. På grunn av disse forholdene ble det bevilget et fast årlig drifttilskudd til Blekenbussen på kr 5000,- I 1950-årene ble Blekenbussen byttet ut flere ganger og i 1956 var det en ”moderne” buss med 32 seter som betjente denne strekningen – fram til, som nevnt, Hadeland Bilselskap overtok driften i 1959.
I 1929 drives, i følge Hadeland bygdebok bind I, følgende bilruter på Hadeland:
- Hadeland Rundt: personbilrute: Oslo-Hønefoss-Jevnaker-Lunner-Hakadal-Oslo T/RT.
- Jevnaker stasjon – Onsaker brygge, personbilrute, innehaver Erik G. Felberg og Andr. Dahl, Jevnaker.
- Brandbu stasjon – Grymyr – Jevnaker, Person og godsrute, innehaver A. Myhre, Brandbu.
- Elvetangen – Gran stasjon og Stadum-Jonsrud, person og godsrute, innehaver Peder J. Lomsdalen, Gran.
- Røykenvik-Halmrast i Søndre Land, person og godsrute, innehaver J. Stenberg, Enger.
Lundebussen
Lundebussen sto lenge for den eneste faste rutetrafikken mellom Hadeland og Toten. Ruten startet i 1938 mellom Brandbu og Lygna gjennom Moen. Etter hvert ble ruten utvidet til Eina. Ruten ble betjent av en kombinert person- og lastebil, en lukket Chevrolet med 6 sitteplasser og lasterom. Mangel på bildeler, drivstoff og bilgummi under krigen førte til at Lunde måtte innstille ruten. Det ble for dyrt å bygge om bussen til generatordrift. Trafikken ble imidlertid gjenopptatt etter krigen, og ruten ble etter hvert omgjort til en ren personrute. Lundebussen var i drift til 1959 da Hadeland Bilselskap overtok selskapet og dets kjøretøy.
På 1970-tallet var det to rutebilselskaper på Hadeland; Jevnaker Bilruter og Hadeland Bilselskap. Jevnaker bilruter hadde i 1975 seks ansatte, seks busser og en omsetning på 524.800 kr. Selskapet hadde konsesjon på en rute fra Jevnaker over Olimb til Lunner, mens kjøring av skolebarn var den klart største delen av selskapets næring. I likhet med mange andre rutebilselskap på denne tiden var Jevnaker Bilruter også inne i eiendomsdrift, med aksjer i Jevnaker Rutebilstasjon AS.
Hadeland Bilselskap
Som nevnt ble Hadeland Bilselskap stiftet i mai 1959, og var en sammenslutning av eksisterende rutebilselskaper, etter påtrykk av Samferdselsnemnda i Oppland om rasjonalisering av rutebiltrafikken. Hadeland Bilselskap hadde i 1975 77 ansatte og 72 busser/vogner. Omsetningen i 1975 var på hele 10 000 000 kr. I likhet med Jevnaker Bilruter var skolekjøringen den største aktiviteten også i Hadeland Bilselskap. I tillegg til skolekjøringen hadde selskapet fast ”pendler-rute” til Oslo, en del turkjøring (blant annet til Hardanger, Holland, Tyrol og Dolomittene), godstransport i rute, melketransport (selskapet hadde all transport av melk til Hadeland Meieri) og leievognkjøring. Hadeland Bilselskap er i dag en del av Nettbusskonsernet.
Hadelandsbussen på bildet over, E-15509, gikk i rute på vestsiden av Randsfjorden. Bussen ble innkjøpt til Andreas Dahls bilselskap på Jevnaker. I 1972 solgte Dahl selskapet og konsesjonen ble delt mellom Vestoppland Bilselskap, Hadeland Bilselskap og Samkjørende Bilruter i Hønefoss. E-15509 ble med til Hadeland Bilselskap og gikk mest i skolekjøring etter dette. Bussen er i dag i Nettbusskonsernets eie.
