Vinterens luner kan gi store utfordringer til bilister og andre veifarende. Biler som står fast i snøskavler eller brøytekanter er ikke et nytt fenomen, og av gamle dokumenter kan vi se at merking og brøyting av veger har vært et aktuelt tema allerede fra før bilen ble tatt i bruk på de norske veiene.

Snørydding av veier gikk ofte inn under det vedlikeholdsarbeidet som lå til hver rode, og de ansvarlige hadde ofte kjørelister de måtte følge, slik at de visst når det var deres tur til å kjøre. Når det gjaldt snøkjøring gikk hver rode under ett, og medlemmene i roden kjørte derfor igjennom hele roden, og ikke bare «sin» del av den.

Om vinteren skulle man, i tillegg til snøkjøringen, sørge for å forberede sommerens arbeid ved å bruke slede til å frakte grus og sand fram til steder hvor det skulle gjøres vedlikeholdsarbeid om sommeren.

I Instrux for Veibetjentene i Christians Amt, fra 1868, står det følgende om vintervedlikehold:
§9
Med Hensyn til Vinterarbeidet har Rodemesterne fornemmelig at paase:
a)    At der for hver Rode anskaffes og vedligeholdes det fornødne Antal Sneploge, nemlig hvor Roden har Veistykke baade paa Hovedveien og paa Bygdeveien, da, en Plog for hver af disse Veie. Sneplogene skulle for Hovedveiene have en Længde af 9 Alen, en høyde af 18 Tommer og en Bredde af 5 ½ Alen og være forarbeidede af totoms Planker; for Bygdeveiene en Længde af 7 Alen, Høide af 14 Tommer og en Bredde af 4 Alen. Undtagelse ara denne Regel finder kun Sted med Veibestyrelsens Samtykke; men forsaavidt de havendes Sneploge ere større eller m indre end anført, behøver Forandring ei at foregaa førend nye Ploge skulle forfærdiges. Inden hver aars 1ste September har Rodemesteren at undersøge de hans Rode tilhørende Sneploge, og forvisse sig om, hvorvidt de ere i forsvarlig Stand, og saafremt saadant ikke inden 30te September er iværksat, gjør han Undmeldelse til Lensmanden, som strax iværksætter det Fornødne overensstemmende med Veilovens § 63.
(..)
c)    Forøvrigt har Rodemesteren ved Sneplogkjørselen at paase og indskjærpe, at Plogen for hver Tur kjøres engang frem og tillige en gang tilbage, i den fulde for samme bestemte Veistrækning, at Sneplogen fra først af og senere bestandig gaar efter Veiens Midte og at det under Kjørselen iagttages, at Sneplogens begge Sider eller Flader jevnt og stedse følger Vinterveiens Bund, uden at løbe op paa Veisiderne, samt endelig, at Sneplogkjørselen ikke foregaar forinden Veien i fornødent Fald i dens fulde Sneplogbredde er opskuffet, hvortil Rodemesteren efter Tur og Omgang har at tilsige behørigt Mandskab af Roden.

Instrux for Veibetjentene i Christians Amt med vedheftet Afskrift af Lovene angaaende Veivæsenet af 15de September 1851 og 12te Oktober 1857 (pdf – 6,8 MB)

Brøytemannskapets små hjelpere

Det å rydde veg i snøfokk og hvite vinterlandskap kan være en utfordring selv med dagens moderne brøyteutstyr. Brøytebilene er store, sterke og du kan ikke unngå å hverken se eller høre det hvis det er en i nærheten. I tillegg til brøytebilen er imidlertid et av brøytemannskapenes viktigste hjelpemidler de svært så unnselige og enkle brøytestikkene.
Brøytestikkenes oppgave er å være vegmerker og nettopp det å merke vegen ble gjort også lenge før brøytestikkene, slik vi kjenner dem i dag, ble oppfunnet. Det kunne være forskjellige grunner til å legge vegen for eksempel over islagte vann eller myrer vinterstid, og da var det viktig å merke vegen skikkelig slik at hestedoninger kunne finne vegen og kjøre der hvor det var framkommelig.
Etter hvert som det ble flere og flere biler og bilruter kom til å kreve vinteråpne veger. Dette kom til å forandre vegmerkingens funksjon fra å være merker for å finne vegen, til å være merker som skulle legge til rette for brøyting av vegen – altså brøytestikker.
De første forsøkene på å bruke brøytestikker foregikk vinteren 1928/29 i Sogn og Fjordane. Det var vegvokter og oppsynsmann John G. Aase som regnes som oppfinneren av de bøyelige brøytestikkene slik vi kjenner dem i dag. Når de bøyelige brøytestikkene ble en vanlig del av vintervedlikeholdet ved vegene er litt usikkert, men de var hvert fall stedvis i bruk i Oppland før 1935.
Her kan du se en digital fortelling om en biltur gjennom snøstormen i februar 1931. Snøplogen som opptrer i filmen er fra Øveraasens Motorfabrikk AS på Gjøvik.