Det er uenighet om når og hvor hjulet egentlig ble oppfunnet, men at det er en av menneskehetens viktigste oppfinnelser er de fleste enige om. I flere tusen år har det vi kan kalle for fortidens samferdsel vært preget av nettopp hjulet. I hjulets barndom fantes kun skivehjul på enkle vogner. Etter hvert utviklet man hjul med eiker, først få, siden mange. Etter hvert ble trehjulene beslått med jernskoning for å holde lengre, før det på 1800-tallet ble utviket gummihjul for både hesteskyss og automobiler.
Det er vanlig å anta at hjulet ble oppfunnet i Mesopotamia om lag 4000 f. Kr. Enkelte forskere hevder at hjulet har blitt oppfunnet flere ganger – uavhengig av hverandre, og det skal ha blitt utviklet blant annet i Kina ca 2800 f. Kr. I Norden regner vi med at hjulet gjorde sin entré for omlag 3000 – 3500 år siden (dvs ca 1500 – 1000 år f.kr). Den første sikre daterte framstillingen av et hjul funnet i Norden er den kjente Solvognen fra Trudholm i Danmark, datert til 1200-1000 f. Kr. Fra omkring samme tid finnes avbildninger av hjul og vogner på helleristningsfelt både i Norge og andre steder i Norden.
Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.