Etna stasjon ble etablert 1. april 1904. Ekspedisjonsbygningen var i laftet tømmer. Stasjonen hadde eget vanntårn som rommet 7 kubikkmeter vann, samt en rampe for dyretransport som var bygget av gamle sviller. Stasjonen hadde fortsatt ikke elektrisk lys i 1926. Stasjonsbygningen fra 1904 ble solgt og flyttet og i 1940 fikk Etna stasjon en ny stasjonsbygning. Dette var en tidligere vokterbolig fra Lampeland i Numedal. I 1968 ble Etna nedgradert til holdeplass.
Ville vogner…
«Under skifting av vogner på Tonsaasen 11. mars 1905 reiste to fullastede vogner nedover linja. Det var umulig å stanse dem, da bremseklossene var islagt. Da linjen faller sterkt fra Tonsaasen til Dokka fikk vognene en fryktelig fart. Banemester Erik Teppan, lokfører Thorvald Andersen og ekstramann Aksel Jensen var kommet til Etna stasjon med sporrenser da det kom beskjed om vognene. Nå var gode råd dyre og det måtte handles fort. Skulle man foreta avsporing ville linjen bli ødelagt, og hvis man lot vognene gå forbi ville de møte pasasjertoget, som etter ruten skulle vært gått fra Dokka. Men det hadde det heldigvis ikke gjort. De bestemte seg da for å kjøre nedover med sporrenseren for om mulig å stoppe vognene. Tiltross for at de kjørte med full fart nådde vognene dem igjen mellom Etna og Nordsinni, heldigvis på en rett linje, og med en slik fart at lokomotivet hoppet flere meter framover. Sporrenseren ble knust, og den første vogna, en skifferstenvogn, ble stående oppå sporrenservogna. Bortsett fra sporrenseren og en del skiffersten, ble det ikke gjort noen skade. Blant vognene i godstoget på Tonsaasen var det også en vogn med dynamitt, og man kunne ikke være sikker om ikke den var blant dem som kom nedover. For denne heltedåd ble hver av redningsmennene påskjønnet med et lite sølvbeger.»
Fortellingen er hentet fra Norsk Jernbanemuseums arkiv.
Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.