Stasjonen ble åpnet 18. november 1902. Dokka stasjon var i første halvdel av 1900-tallet en stor stasjon, som gav mange arbeidsplasser. Stasjonen hadde lokstall, verksted, svingskive og administrasjon. I 1900 hadde Dokka 15 innbyggere mens tallet hadde økt til 423 i 1930. Dokka var en stasjonsby som vokste opp rundt jernbanen. Persontrafikken på Valdresbanen ble nedlagt i 1988, men godstog betjente fortsatt strekningen Eina – Dokka fram til 1999. 1. januar 2009 hadde Dokka omlag 2800 innbyggere og tettstedet kan best nås via Rv 33 fra sør og nord, Rv 245 fra Randsfjordens vestside eller Rv 250 fra Vingrom gjennom Aust – Torpa.
Vanskelig snømåking…
«En vinterdag like før jul skulle baneformann Kristian Teppan og banevokteren kjøre sporrenser. Det var kommet et kraftig snøfall om natten, og banen var dårlig forberedt på slikt. Det fantes riktignok en plog, men den var ikke montert på noen vogn. Det ble da festet på en solid trestang fra spissen av plogen og bakover til en dresin som banefolkene satt på. For hver overgang tippet de stanga ned for at plognesa skulle gå over, og dette gikk bra en kilometer. Men så, ved Thonvoll-brua hektet plogvingen seg plutselig i en jernbolt med den følgen at Teppan ble vippet til værs så han for over jernbanegjerdet og på hodet i snøhaugen. Driftsbestyrer Sørensen kjørte maskinen og så det som hendte. Da han fikk se Teppan krabbe opp av snøhaugen hel og uskadd, slo han opp en hjerteig latter og fortsatte til Odnes uten uhell. Men her kunne de ikke kjøre på grunn av de mange sporvekslene, så plogen returnerte til Dokka, montert på en bedre måte til en grusvogn.»
Fortellingen er hentet fra Norsk Jernbanemuseums arkiv.
Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.