Båttrafikk på Randsfjorden
Hva het den første fergen som ble satt i drift på Randsfjorden?
Kan du tenke deg hvorfor den het det den gjorde? (hvis ikke, gjør et søk i Google på navnet!)
”Navnet bringer ulykke” – hvorfor kan dette utsagnet passe?
Se på plakaten om Dampskipet Løven og finn ut hvor lang tid dampskipet brukte på turen fra Odnes til Hadelands Glassverk i 1849.
Hvis du skulle reise fra Odnes til Hadeland Glassverk i dag. Hvordan ville du gjøre det og hvor lang tid måtte du beregne?
Vei
Hva er/var en kongevei?
«Hønnskleiva», eller Hornskleiva, nord i Brandbu er blitt karakterisert som den tøffeste strekningen mellom Christiania og Bergen langs den gamle hovedveien. Hvorfor det, og hva kunne de gjøre for at det skulle gå lettere å passere der?
På hvilke måter kunne veiene være en belastning for bøndene? Nevn minst tre årsaker.
Når kom den første kjørbare veien i Norge? Hvor gikk den og kan du også finne ut hvorfor den ble lagt akkurat der?
Hestetransport
Hvor langt kunne en reise mellom hver gang en måtte bytte hest når en reiste med hest og vogn?
Otta til Lillehammer, omtrent hvor mange hester trengtes for å reise den strekningen?
Bil
Hvem var Petrus Willem Schetener Beduin, og hvilke hindringer møtte han?
Hva slags mennesker skaffet seg bil først, og hvorfor gjorde de det?
Fly i Oppland
Det har vært flere flyplasser i Oppland fylke gjennom årene. Prøv å lage en oversikt over hvor det har vært flyplass når. Hvorfor ble flyplassene opprettet, og hvor lå de i forhold til f eks. tog.
Arkivmateriale
Mye arkivmateriale gir liten informasjon i seg selv, men mye når det sees i sammenheng med resten det er arkivert sammen med. Se for eksempel fergebilletten nederst på siden om ”Fergetrafikk på Randsfjorden”. Hvorfor er dette bevart? Hva kan dette arkivstykket fortelle i seg selv, og hva er det sammenhengen som forteller?
Presenter samferdselshistorien for hverandre
Klasse eller gruppeprosjekt der elevene presenterer forskjellige temaer for hverandre. Bruk gjerne eksempler som dere har tilknytning til lokalt.
Jobb to og to med en artikkel. Disse må velges ut av læreren, av klassen i fellesskap, eller bruk de overordnede temaene på nettstedet: Vei, jernbane, hestetrafikk, biltrafikk, bil-/busstrafikk og flytrafikk.
Deretter kan klassen felles diskutere hvilken rekkefølge temaene bør presenteres i, f eks. geografisk, tematisk eller kronologisk, og deretter legge fram for hverandre. Det hele burde kunne gjøres på to skoletimer?
Forslag til dramatiseringer:
For og i mot jernbaneutbygging på 1850-tallet. I kommunestyret
Del klassen eller gruppen i to. Den ene skal finne fram til argumenter for å bygge jernbane i Norge, den andre tilsvarende mot. Ta utgangspunkt i artikkelen ”Jernbanehistorie”, men forsøk også å sette dere inn i den tidens hverdags- og arbeidsliv og tenk ut egne realistiske argumenter. Deretter ”arrangerer” dere et kommunestyremøte hvor de ulike argumentene blir lagt fram og diskutert. Læreren eller en av elevene kan være ordfører (=ordstyrer). Hvilke argumenter veier tyngst og hva blir resultatet i deres kommune?
På skysstasjonen – dramatisering
Dramatisering av livet på en skysstasjon (fortelling i presens om noe som har skjedd for lenge siden)
Roller: skysskaren, bonden, bondekona, unger, gjesten(e),
Velg tid og finn noen riktige navn
Kanskje har du noe som kan brukes som kostymer liggende på loftet?
Stilskriving:
Da toget kom til bygda
Skriv om da toget kom til bygda, ditt hjemsted eller et annet sted. Bruk nettet som oppslagsverk. Noe finner du på ”Samferdsel i Oppland”-sidene, resten må du finne andre steder. Tenk deg hvordan landskapet var før og etter jernbanen. Hvor lang tid tok byggingen og hvem utførte hva? Hva slags arbeid kunne bøndene i bygda gjøre for jernbanen? Hvilken nytte fikk de av å ha jernbanen i nærheten? Var folk redde, glade, sinte? Kanskje en gammel lokalavis fra bygda kan fortelle om den første tida med tog. Hva foregikk når toget kom? Finnes det gamle passasjerlister? Hvem reiste med toget og hvorfor? Hvorfor ble det tog i din bygd?
Lag en digital fortelling:
Finn en artikkel som du synes er interessant og lag en historie, eller lag en historie om en reise gjennom Oppland på et spesielt tidspunkt, f eks. 1950.
Bruk bilder og bilder av arkivdokumenter som du finner på nettstedet til å illustrere historien med, og lag en digital fortelling av det. Mange datamaskiner har innebygget mikrofon du kan lese teksten inn på, og så legger du inn lydfilen og bildene i f eks. Windows Movie Maker og legger til tittel og rulletekst. Se eks. på digitale fortellinger her: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=117002&fylke_nr=
Tegneserie:
Finn en artikkel du synes er interessant og gjenfortell den på din egen måte med hjelp av tegninger og kanskje også bilder, som en tegneserie.
Noen enkle spørsmål:
- Hva betyr ”blandede tog”?
- Skibladner – eldste hjuldamper i kontinuerlig drift. Er dette riktig eller feil?
- Mange steder i Norge heter busstasjonen Rutebilstasjon. Hvorfor det?
- Hvis det ligger en sville for hver halvmeter, hvor mange sviller blir det omtrent mellom Lillehammer og Otta?