Hesten har vært brukt som transportmiddel i uminnelige tider. Allerede i slutten av steinalderen ble hesten brukt til å trekke enkle slep i Norge. På vinteren gikk transporten på sleder, mens om sommeren ble hestene lastet med kløv. I innlandet var transporten tung. Det var ski, sleder, kløv, til fots eller ridende. Vogner var det lite av på grunn av dårlig veistandard.
Fra vikingtid har vi likevel funn av både vogner og sleder i Norge. I Osebergskipet ble det funnet hele fire sleder og én vogn.
I middelalderen ble det utviklet større markeder og byer og dette førte til større trafikk, bedrede veier og stier, samt et langt større veinett. I tillegg til handelsreisende var det først og fremst kongelige sendemenn, geistlige (prester og biskoper) og pilegrimer som reiste i middelalderen.
Hestetransport i nyere tid
Det var først på 1600-tallet at veiene i landet vårt ble farbar for annet enn å ri eller å bruke egne bein. Da ble det etter hvert mulig å bruke kjerre på enkelte veistrekninger. Den første veien i Norge som kan kalles en «kjørevei» gikk fra sølvgruvene i Kongsberg og til Hokksund (Buskerud). Denne veien var kjørbar med hest og vogn fra 1624.
Etter hvert som utviklingen fortsatte ble det stadig vanligere med kjørbare veier og hesteskyss med alskens vogner bak. Hesteskyssen ble et vanlig syn, både i byene og på landsbygda. Det var særlig embetsstanden og forsvarsmakten som så fordeler i å utbedre veinettet. Hesteskyssen stod for det aller meste av transporten fram mot 1900-tallet. Hesten skysset både bønder, post og gods, prester og biskoper, embetsmenn og konge rundt om i landet i flere århundrer. Spesielt krevende var skyssordningen som bøndene var underlagt hvor de var tvunget til å stille med hesteskyss dersom noen av kongens menn krevde det. Videre ble posten transportert i stor grad ved hjelp av de ekte hestekreftene, turistene ble dratt over fjellet, familiene kjørt til kirken, budeia til seters og brannmenn, politi og lege benyttet seg av hesteskyssen.
Kjørehestens gullalder i Norge varte ca hundre år (1800-tallet). Bensinmangelen under krigen fra 1940 til 1945 forlenget likevel vognhestens rolle i nyttetransporten både på landet og i byene. Men fra 1950-årene kom det endelig nok drivstoff til landet, og det ble mindre bruk for hest. Nå kom lastebiler og varevogner for fullt, og i 1960-årene ble det omsider mulig å få kjøpt seg bil uten behovsprøvd kjøpetillatelse. Hesten var dermed dominerende i trafikkbildet fram mot 1950-tallet, da bilens hestekrefter var blitt så utbredt at den utkonkurrerte de «ekte hestekreftene».
Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.