Bilens historie på Hadeland

Om det var Norges første Benz som var observert på Hadeland i 1896 vet vi ikke, men det var på denne tiden at den første automobilen ble sett på Hadeland. Man kan tenke seg at det var en spennende opplevelse å se en ekte automobil ”live” for første gang. Det skulle imidlertid gå noen år før Hadeland fikk sin første bil, i 1910, da Lensmann Grimsrud i Brandbu anskaffet en automobil. Kort tid senere kjøpte hotelleier Nøss i Brandbu Hadelands andre bil.

I motorvognregisteret ser vi at Erik Grimsrud er oppført med en automobil for personbefordring (Statsarkivet Hamar, POLV-003 Serie L)

I motorvognregisteret fra 1913-1919 finner vi innførselen hvor Erik Grimsrud har anskaffet seg en automobil til personbefordring. Det at bilen er innført i 1913 skyldes sannsynligvis at det var da det ble opprettet et eget register for automobiler i Vest-Oppland, selv om Grimsrud kjøpte bilen noen år tidligere.

Før lensmannen skaffet seg bil forsøkte han seg med motorsykkel i 1902, kjøpt hos Holger Bruun i København – en Minerva til 960 kr. Motorsykkelen ble brukt mye på korte turer, da den var lite driftsikker, og sjåføren hadde liten erfaring og det kunne være problematisk å komme seg hjem hvis det ble stopp på et avsidesliggende sted. Det var heller ikke lett å få tak i drivstoff, og lensmannen kjøpte olje og bensin fra firmaer i Kristiania som sendte kannene med toget til Brandbu stasjon. Etter hvert fikk motorsykkelen påmontert et ekstra sete foran, slik at lensmannsfrua også kunne være med på tur. Lensmannen var imidlertid ikke lenger fornøyd med ”bare” en motorsykkel og i 1910 gikk han til innkjøp av Hadelands første automobil. Bilen var en Piccolo produsert hos A. Ruppe & Sohn i Apolda, Tyskland, 1906. Den veide 300 kg og var en personbil med plass til to personer.

I Lunner skal Ole Ballangrud ha vært den første som kjøpte seg privatbil. Ballangrud bygde og drev Lunner Hotell, samtidig som han åpnet forretning i samme bygg. I 1912 solgte han stedet og flyttet til Oslo hvor han startet forretningsvirksomhet. Ballangrud kjøpte bilen etter 1912, men han hadde et landsted i nærheten av garden han var fra, og det hendte han kjørte bil dit. På denne tiden var det ikke lov å kjøre bil på de kommunale vegene uten på forhånd å innhente tillatelse hos lensmannen, så når Ballangrud kom til Lunner måtte han gå til lensmannen for å få videre kjøretillatelse.

Hvis vi hopper en del år fram i tid så anskaffet Marius Hallum seg i 1926 den første lastebilen i Lunner. Det var en Chevrolet som var kjøpt hos Øveråsen på Gjøvik. Hallum begynt med småkjøring av forskjellig slag, men fikk snart både dyre-, potet-, og vedkjøring til Oslo. Etter hvert utviklet det seg til en varerute til og fra Oslo. Hallum kjøpte senere to busser og drev både tur- og rutekjøring med disse. I 1920-åra var det noen snørike vintre, og snøkjøring var en del av oppdragene for de store lastebilene på denne tiden.

Notis i avisen «Hadeland» 14. juni 1921 (Randsfjordmuseene, «Hadeland»)

14. juni 1921 sto denne notisen i avisen Hadeland. Det kan tyde på at det ikke bare er i dag at veivedlikeholdet ikke er på topp, og at dette er en sak som har har vært en gjenganger i mange år.

Den første drosjebilen i Lunner var sannsynligvis å finne på Grua og tilhørte Oscar Oulie. Oulie tok sertifikat 21.oktober 1919 og hadde førerkort nr. 525. I førerkortet står det; ”Vedkommende har rett til å føre motorvogn med off. personbefordring drevet med bensin”. Oulies første drosjebil var en pedal-Ford. I den første tiden med drosjebiler var det mye kjøring av tømmerhoggere til og fra Nordmarka, turister, og sist, men ikke minst, kjøring av jordmora rundt omkring i bygda. Han kjøpte i 1929 en Citroën med skilt E-725. Dette bilskiltet ble gjenbrukt da han i 1938 kjøpte en  sju-seters Plymout. Kjøpesummen var kr. 7700.

Ved krigens utbrudd ble bilen utlånt til den norske hæren for transport av sårede. Avtalen var at bilen skulle leveres tilbake så snart som mulig, men dette skjedde ikke. Bilen blir derimot observert i Nittedal utpå sommeren 1940, og lensmannen i Nittedal sørger for å få returnert bilen til den opprinnelige eieren.

Borger Bergers minde på Jevnaker hadde knyttet til seg en sykebil på 1930-tallet. Fra Norges Bilbok 1935 kan vi imidlertid se at blien var eid av Jevnaker Sanitetsforening, og hadde funksjon som «sykevogn».

Sykebil utenfor Borger Bergers minde. ca 1935-39 (Fotograf: A. Nielsen, (c)Randsfjordmuseene, HF1985/22:332)
Utdrag fra Bilboken 1935 (Norsk Teknisk Museums bibliotek)
Notis i avisen «Hadeland» 27. april 1929 (Randsfjordmuseene, «Hadeland»)
Notis i avisen «Hadeland» 16. mai 1929 (Randsfjordmuseene, «Hadeland»)

I avisen Hadeland i de forutgående årene finnes notiser om ulike bidragsytere. Blant annet kan vi lese at Almenningen gir 600 kroner og Jevnaker Herredsstyre bevilget 200 kroner til anskaffelsen av sykebilen. Pengene skulle tas fra overskuddet til den lokale kinomateografen.

Drosjebilene stasjonert på Roa 1926 (Fotograf: Ukjent (c)Randsfjordmuseene, HF1987/2:14)

Etter noen få år ble det mange flere både privatbiler, drosjebiler og lastebiler på Lunner og på Hadeland. Drosjebilene hadde fast oppstillingsplass blant annet på Roa stasjon hvor de ofte fikk kjøreturer med folk som kom med toget.

Notis i avisen «Hadeland» 20. november 1930 (Randsfjordmuseene, «Hadeland»)

En notis i avisen Hadeland fra 20. november 1930 kan vi lese at det fortsatt var endel ergrelse over automobilkjøringen i bygda. Notisen forteller om en 24 år gammel sjåfør som har «skvettet søle» på en person under kjøring med automobil på Jevnaker. For dette fikk sjåføren 30 kroner i bot – eller fengsel i 12 dager dersom boten ikke ble betalt.

Kilder og litteratur