Tilbake

Andre kilder

Selv om kontrakter og minneberetninger er de største gruppene av kilder vi har til husmannstida finnes det også informasjon om husmenn i andre kilder.

For eksempel kan folketellinger brukes som kilder til husmannsvesenet. En del av disse kan du finne i Digitalarkivet. Her kan du søke i digitaliserte og transkriberte folketellingslister etter fortidige personer på grunnlag av navn, bosted, fødselsår, yrke m.m. Også eiendommer kan i noen kilder søkes fram dersom du kjenner til navn, gårdsnummer, kommune etc.

I Digitalarkivet kan du finne digitaliserte folketellinger for Norge for årene 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910. I folketellingene kan vi for eksempel finne ut hvor mange husmenn som bodde i de ulike områdene, hvor mange husmannsplasser det var under en bestemt gård til en bestemt tid, eller hvor mange barn det var i gjennomsnitt på hver husmannsplass. Vær oppmerksom på at kommune- eller prestegjeldsgrenser kan ha blitt flyttet i årenes løp. En annen ting man må være oppmerksom på ved bruk av folketellinger er skrivemåter. Husmann kan være skrevet på ulike måter; for eksempel husmann, huusmann eller husmand.

Andre kilder kan være personlige brev til eller fra en husmann, testamenter eller regnskapsoversikter. Her har vi samlet noen slike kilder, i tillegg til husmannsviser og en novelle om en husmann.