Gausdal Samlag ble stiftet i 1869 av bla a. bonden Per Bø og var en reaksjon mot en pietistisk prest i bygda. Bø ble den første formannen. Bø hadde vært ordfører i bygda bare 34 år gammel, og han var en nær venn av Bjørnson. Samlaget tok opp mange politiske spørsmål til diskusjon og var på mange måter en forløper til de politiske partiene som kom på 1880 tallet.

En viktig sak for samlaget var å få startet en folkehøgskole i bygda. Han tok kontakt med Cristopher Bruun og fikk overtalt han til å komme til bygda i 1871. Først etablerte han seg på gården Fyksen, men da det nye skolehuset Vonheim sto ferdig i 1875, ble skolen fast etablert der. Bø, Brun og Bjørnson gikk sammen om å holde store og mange folkemøter både i Gausdal og på Lillehammer.[1]

En dag i 1872 stuet neste 300 personer seg sammen i Listadsalen. To viktige saker sto på agendaen; Statsrådsaken og det kommunale selvstyre. I tillegg til Bjørnson og Bruun var selveste stortingsmann Johan Sverdrup blant talerne. 12 år senere skulle han bli statsminister i Norges første Venstreregjering.

Folkemøter som dette, ble holdt en gang i året fram til 1880.  Temaene varierte fra målsak, skolespørsmål og fattigspørsmål til Stortingsvalg. Møtene varte i to dager og fra tid til annen var det så mange som 400 tilstede.