Alkoholpolitikken på 1800-tallet
På slutten av 1700 tallet ser vi starten på en gryende økonomisk liberalisme. De betydde bortfall av statens sterke reguleringer innen handel og næringsliv. I stedet skulle markedskreftene selv styre utviklingen, både internasjonalt og nasjonalt. For alkoholpolitikken betydde dette bortfall av luksuslogivningen[1] som hadde stor betydning for vanlige folk og regulerte dagliglivet i detalj. Hvordan de fikk kle seg, hva de fikk spise, drikke og produsere. For alkoholpolitikken ble det nå fritt fram for næringsdrivende å produsere brennevin i byene, og importrestriksjoner falt bort. Fra 1816 var det igjen fritt fram for bøndene å produsere og selge brennevin. Konsekvensene ble at brennevinsindustrien raskt vokste seg til å bli landets viktigste industrielle virksomhet. At dette lot seg realisere skyldtes og at poteten viste seg godt egnet i produksjonen.
Også retten til å omsette brennevin ble liberalisert. Enhver som drev handel i byene og landhandlerne på landsbygda kunne selge brennevin. Utskjenking og derunder salg kunne også uten spesiell bevilling foretas av dem som drev vertshus eller gjestgiveri.[2] Naturlig nok førte dette til en betydelig og rask forbruksøkning. Selv om det ikke finnes noen håndfast statistikk, ble forbruket fram mot 1840 anslått til å være om lag 7 liter pr. innbygger pr. år. I 2015 var forbruket i Norge til sammenligning 4,3 liter.[3]
Dette forbruket preget også hverdagen på Lillehammer. Det var et utall av skjenkesteder og utsalg rundt om i byen. Tilreisende med dampbåten møtte det første utsalget ved bunnen av Sundgata, og mulighetene til å drikke seg sanseløs for en billig penge før du nådde byen, var mange.
[1] Myndighetene i hele Europa var gjennom 1500-, 1600- og 1700-tallet bekymret over det voksende forbruket blant den brede befolkningen. De forsøkte å begrense forbruket med lovgivning, kalt luksuslovgivninger. Disse tok form av forbud helt ned på detaljnivå, som antall gjester tillatt i et norsk bondebryllup, antall retter og typer mat og drikke. Ref. Ragnhid Hutchison, Norsk lokalhistorisk institutt. Publisert: 02.09.2015. https://ndla.no/nb/node/148963?fag=52253
[2] Alkohol i norsk historie. Ragnar Hauge, Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning. Norsk Epidemiologi 1996, side 19.
[3] Ref. SSB. https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/alkohol