Debatten på 1950 tallet
Oppland fylkesting behandlet saken i 1958. Handelsstanden, næringslivsrepresentanter, kommunepolitikere og lokalpolitikerne engasjerte seg i saken utover på 50 tallet. Dette framkommer både i korrespondanse med Oppland fylkeskommune, i kommuneadministrasjonen og i den lokale pressa i både på Gjøvik og Lillehammer.
En av de lokalpolitikerne som engasjerte seg sterkt var ordfører Johan A. Schiong i Lunner kommune.[1] Han argumenterer, i tråd med konklusjonen i innstillingen til Jernbanekommisjonen av 1949, for betydningen av å kunne frakte gods sørover og vestover, uten å måtte gå veien om Oslo.[2]
Ordføreren i Gjøvik Niels Ødegaard[3] skrev et innlegg i avisa Samhold 14.3 1959. Her minnet han om hva tidligere Statsråd Brofoss hadde uttalt om saken: Så sant jernbaner overhodet skal bygges, skal Gjøvik – Lillehammer banen tas først. Han påpekte videre at vegutbyggingen kunne fortsette i åra framover uten at det behøvde å komme i konflikt med realiseringen av denne banestrekningen.
En tredje som engasjerte seg i saken var lokalpolitiker og stortingsmann Guttorm Granum[i] I et innlegg i Samhold 15. november 1959, argumenterer han for jernbanens betydning for vekst i det lokale næringslivet på strekningen Gjøvik – Lillehammer dersom banen ble bygd. Han etterlyste samtidig nye utredninger og analyser i saken da det stadig kom inn nye momenter i saken.
Når det gjelder avisinnlegg, kan det være på sin plass å avslutte med et anonymt innlegg i Oppland Arbeiderblad 12. januar 1959. Her pekes det på det faktum at myndighetene, ved Stortinget, faktisk hadde unnlatt å følge opp to større utredninger fra 1923 og 1949, som begge konkluderer med at byggingen av Gjøvik Lillehammer banen burde gjennomføres. «…en ting har en nå rett til å kreve: en avgjørelse… Skal Gjøvik – Lillehammer banen bygges? Eller skal den ikke.
[1] Han representerte Arbeiderpartiet og satt som ordfører i Lunner fra 1952 til 1963
[2] Gjøvikbanen ble åpnet fra Grefsen til Røykenvik 18. desember 1900, og fra Jaren frem til Gjøvik og fra Christiania Østbanestasjon til Grefsen 26. november 1902. Det er dobbeltspor fra km 2,97 (innenfor stasjonsområdet Oslo S) til Grefsen, men ellers enkeltspor. (Mellom 1961 og 1997 var det dobbeltspor på hele strekningen mellom Oslo S og Grefsen. Lenge gikk persontogene Oslo-Bergen på banen frem til Roa der disse togene kjørte videre på Roa–Hønefosslinjen på veien mot Bergen, men fra 1989 har de fleste tog Oslo-Bergen gått over Drammen til Hønefoss. I dag blir rutealternativet over Roa stort sett kun brukt av godstog mellom Oslo og Bergen, samt at det er en viktig beredskapslinje i tilfelle planlagt linjebrudd mellom Oslo og Drammen. Banen hadde tre sidelinjer: Røykenvikbanen (Jaren-Røykenvik), Valdresbanen (Eina-Fagernes) og Skreiabanen (Reinsvoll-Skreia). Alle er i dag nedlagt.Kilde: Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vikbanen. 19.01.2017
[3] Niels Ødegaard (født 25. september 1892 i Gjøvik, død 1976) var en avisredaktør og politiker for Det norske Arbeiderparti og Norges Kommunistiske Parti. Ødegaard var sjefredaktør i Ny Dag, ordfører i Gjøvik og stortingsrepresentant i flere perioder. Han var sønn av skomaker Anton Ødegaard (1865–1931) og Pauline Josefine Nielsen (1863–1943). Han ble utnevnt som æresborger av Gjøvik i 1967 og i 1972 ble det reist et monument av han Kilde: Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_%C3%98degaard. 15.01.2017.
[3] Guttorm Granum (født 4. juli 1904 i Vardal, død 14. september 1963) var grossist og stortingspolitiker for Høyre. Han var bystyremedlem i Gjøvik i de to periodene 1945–1947 og 1955–1958, og satt på Stortinget i tre stortingsperioder, den første fra 1950 til 1953, deretter fra 1958 frem til sin død i 1963. Kilde: Lokalhistoriewiki. https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Guttorm_Granum. 15.10.17.