HusmannskontrakteneEn husmannskontrakt blir inngått mellom bonden og husmannen og beretter om hvilke plikter og rettigheter husmannen har. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men selv da var det mange som ikke inngikk skriftlige avtaler. En av grunnene kunne være at mange fortsatt ikke kunne skrive og lese. I tillegg var det ønskelig, men ikke noe absolutt krav, med tinglysning av kontrakten. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. Kontraktene kan ha forskjellige navn, så som fæstekontrakt og husmandsseddel. De tidligste benevnes ofte Fæste- eller Bygsel-Sedler. blir  gir oss viktig kunnskap om hvilke forhold husmannen skulle leve under. I kontrakten står blant annet hvilke plikter husmannen har ovenfor bonden.

Plassavgift

Alle husmenn måtte betale en årlig avgift for plassen. Denne kunne betales i penger, i arbeid eller i en kombinasjon av disse. Størrelsen på avgiften varierer mye, men kunne ligge rundt 10-15 spesidaler. Der avgiften ble betalt i arbeid kunne dette tilsvare 5-7 uker.

Arbeidsplikt

Det er arbeidsplikten som kjennetegner husmannsvesenet. Plassavgiften skulle ofte betales gjennom arbeid, en ordning som sikret gården verdifull arbeidskraft. Utover dette var det vanlig at avtalene inneholdt krav om såkalt uavgrenset arbeidsplikt. Det vil si at bonden kunne pålegge husmannen å arbeide på gården mer enn det plassavgiften krevde. For dette arbeidet mottok husmannen lønn. Arbeidsplikten gjaldt ofte også for husmannens kone og barn.

Føderåd

I kontraktene kan det være krav om forsørgelse av foreldre eller andre slektninger, for eksempel en bror. Dette var en ordning som blant annet skulle hindre at de kom inn under fattigvesenet.

Andre plikter

Kontraktene inneholdt også en rekke andre plikter og krav som husmannen måtte forholde seg til. I første rekke var det krav som omhandler plassen: Hus, gjerder og jorden skulle holdes ved like. Herunder lå også ofte krav om at gjødsel fra plassen ikke måtte selges, men gå tilbake til jorda for å hindre at den ble utpint. Dersom husmannen kunne et håndverk pliktet han som regel å la det komme gården til gode. Kontraktene kunne også inneholde moralske krav, for eksempel skulle husmannen være høflig og lydig mot bonden, ikke beskjeftige seg med kortspill eller ha dansetilstelninger på plassen. Det var ofte forbud mot å ta inn innersterInnerster søker husrom på gården, eventuelt hos en husmann. De eier ikke annet enn det de går i og bor sjeldent på samme sted lenge om gangen. Mange levde av tigging og almisser.. Husmannen hadde også en moralsk plikt til å tyste på andre husmenn som brøt vilkårene.