HusmannskontrakteneEn husmannskontrakt blir inngått mellom bonden og husmannen og beretter om hvilke plikter og rettigheter husmannen har. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men selv da var det mange som ikke inngikk skriftlige avtaler. En av grunnene kunne være at mange fortsatt ikke kunne skrive og lese. I tillegg var det ønskelig, men ikke noe absolutt krav, med tinglysning av kontrakten. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. Kontraktene kan ha forskjellige navn, så som fæstekontrakt og husmandsseddel. De tidligste benevnes ofte Fæste- eller Bygsel-Sedler. forteller ofte mer om husmannens plikter enn om rettighetene. Rettighetene dreide seg vanligvis om beiterettigheter og hvor mye brensel og gjerdefang husmannen kunne ta fra bondens skog. Ofte var det restriksjoner på hva slags virke til brensel og gjerder husmannen fikk ta fra skogen, spesielt dersom det dreide seg om tømmer til hus.

Festetid

Flere av husmannskontraktene gir livstidsfeste. For husmannen som hadde ryddet plassen selv var dette en lovfestet rett fra 1851. Der kontrakten ikke inneholdt denne retten kunne husmannen og hans familie bli oppsagt når bonden fant det for godt. Det var nokså vanlig å heve leien eller kaste ut den første familien når plassen var bygget opp for så å leie ut til en ny husmannsfamilie for høyere leie. Leien ble også gjerne hevet når sønnen tok over etter faren på plassen.

Andre rettigheter som kan være nevnt i kontraktene er hva slags lønn husmannen og hans kone skal ha for arbeidet, om de har krav på klær eller sko i løpet av året og hvor lenge kontrakten gjelder.