Husmannen leide en plass, et lite gårdsbruk, som lå under en større gård og som opprinnelig var en del av gården. Der det ikke var et bruk tilgjengelig kunne bonden henvise til en tomt hvor husmannen selv måtte bryte opp ny jord og bygge husene. Det kunne ligge mange plasser under en gård, og størrelsen på plassene var vanligvis 6-10 mål.

Husmannen betalte en sum i året for leie av plassen. I tillegg var det arbeidsplikt på gården. Der det ble arbeidet utover pliktmengden, fikk husmannen igjen lønn i form av varer eller penger.

Vi skiller mellom husmenn med og uten jord. Husmenn uten jord var, sammen med innerster, de laveste på den sosiale rangstigen. Den jordløse husmannen leide hus uten tomt, og var avhengig av dagbasert arbeid for å livnære seg. Ofte måtte husmannsfamiliene søke fattighjelp for å klare seg. Mange av de jordløse husmennene livnærte seg også som omreisende håndverkere. Da var de borte fra plassen i lange perioder om gangen. Husmannskona og barna som ble igjen måtte da klare seg som best de kunne. Ofte ble barna sendt ut på let etter arbeid. Husmannskona gjorde ofte håndarbeid som hun kunne selge på gårdene.

Husmenn som leide en plass med jord var bedre stilt. Ofte hadde han beiterett til noen dyr og kunne til en viss grad livnære sin familie på det jorda og dyrene gav. Dårlig dyrkingsjord og små forhold gjorde imidlertid sitt til at disse også måtte slite for å få endene til å møtes. Håndverks- og husflidsvarer som man selv produserte gav dermed viktige ekstrainntekter også for de husmannsfamiliene som hadde egen jord. I stedet for et håndverk kunne husmennene også få inntekt fra annet arbeid, for eksempel skogsarbeid, jakt og kjøring. Mange husmenn ble kjent som dyktige folkekunstnere. Spesielt innen treskurd og dekormaling, men også som diktere. Flere fortellinger og viser omhandler husmannen.