Kildebruk

Hva er en kilde?

Innen historiefaget kan man si at en kilde er alle sporene som fortidens mennesker har etterlatt seg opp igjennom århundrene. Disse sporene kan være film og fotografier, kontrakter, møtereferater, personlige og offentlige brev, lydinnspillinger, gjenstander, spor i bakken og så videre. Ved hjelp av disse sporene kan historikere sette sammen biter av fortida – og på den måten beskrive deler av fortidssamfunnet. Utfordringen er å bruke de «riktige» bitene, slik at rekonstruksjonen blir så lik den virkeligheten som en gang var som mulig.

Husmannskontrakt - illustrasjon
Husmannskontrakt fra Søndre Skougen under Kobberstad, Østre Toten 1840 (Opplandsarkivet avd. Mjøsmuseet OATM 189)

Hva kan kildene fortelle?

Før vi benytter oss av opplysninger vi får fra en kilde må vi derfor tenke gjennom en rekke spørsmål for å vite hvordan vi best kan bruke opplysningene.

Vi må spørre oss sjøl om hvem som har laget kilden, når og hvor kilden ble til, og om miljøet og omstendighetene rundt den. Vi må gå ut fra at for eksempel en storbonde på 1800-tallet ville betrakte og fortelle om husmannsvesenet og husmennenes kår på en annen måte enn husmannen sjøl ville gjøre. Så undersøker vi hva kilden forteller om, og hvem den henvender seg til. Er kilden en primær- eller sekundærkilde, og er den eventuelt en førstehånds- eller andrehåndsberetning? Primærkilder kaller vi den mest opprinnelige kilden til en opplysning. Et originalt dokument (for eksempel en husmannskontrakt) vil være en primærkilde til kunnskap om husmannsvesenet. En artikkel om husmannsvesenet i en bok vil som regel være basert helt eller delvis på primærkilder, men sjølve artikkelen blir en sekundærkilde.

Andre viktige og relevante spørsmål når en kilde skal vurderes vil være om kilden har nærhet i tid til det den forteller om, om kilden er falsk eller ekte, hvilke kunnskaper kildens opphavsmann har om kildens innhold eller emnet kilden handler om, hva som var kildens opprinnelige funksjon, om kilden hadde til hensikt å påvirke, hvor objektiv kilden er, om den gir en balansert eller skjev framstilling av forholdene, og om framstillingen er subjektiv og opplysninger bevisst utelatt. En ting er den informasjon som kildene gir, men det er også svært viktig å ha i bakhodet hva kildene ikke forteller. Et siste viktig spørsmål som dreier seg om kildens pålitelighet, er om det finnes uavhengige, sammenlignbare kilder som forteller om de samme forholdene.
Sammen vil alle disse spørsmålene bidra til en god kildekritikk.