Jernbaner – Kladd
Jernbanen fikk stor betydning for utviklingen av Oppland. Da de første toglinjene ble bygget på 1800-tallet, åpnet det opp for nye muligheter i landet. Utstillingen gir et innblikk i hvordan jernbanen formet lokalsamfunnet.
Jernbanetrafikk
Den første jernbanestrekningen i Norge, Christiania -Eidsvoll stod ferdig i 1854. Strekningen fikk navnet Hovedbanen og var 68 km lang.
Dovrebanen
1860-, 70- og 80-åra var for Gudbrandsdalen på mange måtar ei krisetid med nedgang i folketallet. Det viktigaste mottiltaket var å bygge jernbane.
Valdresbanen
En jernbanelinje til Valdres hadde vært drøftet lenge. Etter mange møter behandlet Stortinget saken i 1899 og den såkalte Odneslinjen ble valgt.
Røykenvikbanen
Røykenvikbanen var en syv kilometer lang sidelinje til Gjøvikbanen (Nordbanen), som tok av fra denne ved Jaren stasjon. Sidelinjen ble vedtatt i juli 1896.
Raumabanen
Raumabanen har en lang forhistorie. Allerede i 1874 ble det tegnet aksjer for å bygge jernbanestrekningen, men Stortinget sa nei. Det ble gjort et nytt dorsøk i 1890.
Roa
Roa var opprinnelig en del av Bergensbanen da denne var ferdigbygget i 1909, og var således en del av det store jernbanekompromisset fra 1894.
Gjøvikbanen
Gjøvikbanen, eller Nordbanen som den het i begynnelsen, var en av de 6 jernbanestrekningene som ble vedtatt av Stortinget i 1894, og den første som ble åpnet.
Skreiabanen
Skreiabanen ble bestemt bygd igjennom kongelig proposisjon av 19. juni 1897, som en sidelinje fra Nordbanen (Kristiania-Gjøvik) til Østre Toten.
Randsfjordbanen
Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen som kom til vårt fylke, og den hadde bare én stasjon i Oppland.
Rallarviser
Siden viser to rallarviser – en moderne om Valdresbanen og en som ble funnet under rydding av et gårdsarkiv på Toten museum.
Litteratur og kilder
- Gundersen H. 1983 Samferdsel i Norge. Det Norske Samlaget, Oslo.
- http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbane 29.07.2008
Randsfjordbanen og underliggende stasjoner
- Crøger, Overingenigør. «Samferdselsmidler». I Hadeland bygdenes historie 1. Hadelands Bygdebokkomite, Oslo.
- Jakobsen, A. N. 2002 Med nikkel i lasten. Galleberg.
- http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=&detaljert=1&baneID=48&Stnr=2118&sid=842 29.07.2008
- <http://no.wikipedia.org/wiki/Randsfjordbanen 29.07.2008
Roa-Hønefosslinjen og underliggende stasjoner
- Aspenberg, N. C., Børrehaug Hansen, T. & Reisegg, Ø. 2009. Gjøvikbanen. Baneforlaget, Oslo.
- Klægstad, A. 1974. «Grindvoll – før og nå». I Årbok for Hadeland 1974. Brandbu.
- http://www.grindvoll-stasjon.com/ 30.07.2008
- http://www.jernbaneverket.no/gamle/article.jhtml?articleID=1641298 30.07.2008
- http://forsk.njk.no/stdb/index.php 30.07.2008
Røykenvikbanen og underliggende stasjoner
- Aspenberg, N. C., Børrehaug Hansen, T. & Reisegg, Ø. 2009. Gjøvikbanen. Baneforlaget, Oslo.
- Stenersen, H. 1981 Røykenvikbanens Historie – og mye, mye mer. Brandbu
- http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ykenvikbanen 30.07.2008
- <http://www.grindvoll.com/ 30.07.2008
Gjøvikbanen (Nordbanen) og underliggende stasjoner
- Aars, I og B. Karsrud. 2002 Hundre år på sporet. Nye Valdresbanen, Fagernes.
- Aspenberg, N. C., Børrehaug Hansen, T. & Reisegg, Ø. 2009. Gjøvikbanen. Baneforlaget, Oslo.
Skreiabanen og underliggende stasjoner
- Aars, I og B. Karsrud. 2002 Hundre år på sporet. Nye Valdresbanen, Fagernes.
- Aspenberg, N. C., Børrehaug Hansen, T. & Reisegg, Ø. 2009. Gjøvikbanen. Baneforlaget, Oslo.
Valdresbanen og underliggende stasjoner
- Aars, I og B. Karsrud. 2002 Hundre år på sporet. Nye Valdresbanen, Fagernes.
- Aspenberg, N. C., Børrehaug Hansen, T. & Reisegg, Ø. 2009. Gjøvikbanen. Baneforlaget, Oslo.
- Jakobsen, A. N. 2002 Med nikkel i lasten. Galleberg.
- Ulsnæs, T. 2002 Jernbaneanlegg og stasjonsby. Valdresbanen og Dokka 1900-1930. Boka om Land. Bind 11. Gjøvik.
Dovrebanen og underliggende stasjoner
- Bjerke, O.(red). 1994 Tretten – afstigning paa høire side. Jubileumskomiteen, Tretten.
- Bjerke, T. og Holom, F. Banedata 2004 : data om infrastrukturen til jernbanen i Norge Norsk Jernbaneklubb, Oslo.
- Engen, A. 1996 «Det store tidsskiftet da jernbanen kom til Gudbrandsdalen». Årbok for Gudbrandsdalen 1996. Dølaringen Boklag, Lillehammer.
- NSB baneregion nord. 1996 Gudbrandsdalsbanen : jernbaneanleggene Hamar – Dombås : en landskaps- og kulturhistorisk analyse. Trondheim.
- http://forsk.njk.no/stdb/ Stasjonsdatabasen, 01.09.2010.
- https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter-old/ferdige-prosjekter/Prosjektartikler/Kryssingssporene-pa-Jenserud-og-Valasjo-er-tatt-i-bruk/ 24.10.2018
Raumabanen og underliggende stasjoner
http://forsk.njk.no/stdb/ Stasjonsdatabasen, 01.09.2010.
NSB baneregion nord. 1995 Raumabanen: jernbaneanlegget Dombås – Åndalsnes: en landskaps- og kulturhistorisk analyse. Trondheim.
Bjerke, T. og Holom, F. Banedata 2004 : data om infrastrukturen til jernbanen i Norge Norsk Jernbaneklubb, Oslo.