Valdresbanen

En jernbanelinje til Valdres hadde vært drøftet lenge, og Valdresbaneprosjektet ble tenkt knyttet sammen med en sammenbindingsbane fra Østlandet til Vestlandet. Da det ble bestemt at denne banen skulle gå i Hallingdal så det dårlig ut for en fremtidig Valdresbane. Etter mange møter og mye diskusjon om forskjellige traseer og linjealternativer behandlet Stortinget saken i 1899 og den såkalte Odneslinjen ble valgt. Samme år ble det gitt konsesjon på bygging av et privat baneanlegg fra Eina stasjon på Nordbanen til Fagernes.

Bilde tog på Valdresbanen
Valdresbanen (Fotograf: ukjent, (c) Valdresmusea)
Bilde tidstabell for ekstratog Valdresbanen 1906
Tidstabell for ekstratogene ved åpningen av Valdresbanen i 1906 (Norsk Jernbanemuseum)

Strekningen som skulle opparbeides var 108 km lang, og med sidespor ble det 113 km. Dette skulle gjøres på fire år, og alt ble gjort for hånd. Sommeren 1903 var det ca 800 mann som arbeidet på den kommende jernbanestrekningen mellom Dokka og Tonsåsen.

Høsten 1902 ble banen klargjort for midlertidig drift mellom Eina, som var tilknytningspunktet på Nordbanen, og Dokka, som ble midlertidig endestasjon. Arbeidet fortsatte mot Tonsåsen og etter ca et år ble strekningen Dokka – Tonsåsen åpnet. Da var det bare ca 30 km igjen til endepunktet på Fagernes – men pengene hadde begynt å ta slutt. Det ble imidlertid bevilget nye summer fra Stortinget for å få ferdigstilt banen og høsten 1906 var banen ferdig til Fagernes. På åpningen av banen den 29. september var Kong Håkon tilstede.

Hvis vi ser på timetabellen for den 29. og 30. september 1906 ser vi at åpningen av banen ble feiret og markert i to hele dager. Vi ser at det var et ekstratog den 29. for direksjonen og festkomiteén i tillegg til det kongelige ekstratoget med Hans Majestæt Kongen. Det første ekstratoget var nok mest en symbolsk markering der det kjørte fra Aurdal – Fagernes og tilbake til Aurdal. Det kongelige ekstratoget derimot kjørte hele strekningen fra Eina til Fagernes, med avgang fra Eina 12.35 og ankomst på Fagernes 5.10 (17.10). Disse togene returnerte den 30. september. I tillegg var det satt opp ekstratog for festdeltagerne begge dager.

Valdresbanen ble svært viktig for de omliggende distriktene. Banen var billig og bra og bedre enn mange andre privatbaner som var bygget fram til da. For lokalsamfunnene hadde banen en uvurderlig betydning. Det var vel spesielt jordbruk, landbruk og skogbruk som nøyt godt av at jernbanen kom til distriktet. Med bedret kommunikasjon kunne man øke salget av tømmer og trelast, dyr, produkter av melk, smør og ost, eller jordbruksprodukter som poteter. Den økende veksten av byer og tettsteder gjorde at etterspørselen etter meieriprodukter økte, og siden dette var produkter som måtte være ferske var dette et godt marked å slå seg inn på. Dette førte etter hvert til at det ble bygget egne kjølerom på stasjonene og det ble sendt egen melketog til Eina. Melkesalget førte også til økt trafikk på de forskjellige stasjonene, og disse ble på den måte møteplasser og samlingspunkt for folk i området.

Bilde av togtabell Eina-Dokka 1903
Togtabell for strekningen Eina -Dokka 1903 (Norsk Jernbanemuseum)
Bilde togtabell strekingen Tonsåsen - Eina 1904
Togtabell for strekningen Tonsåsen – Eina 1904 (Norsk Jernbanemuseum)
Bilde togtabell strekningen Eina - Fagernes 1906
Togtabell for strekningen Eina -Fagernes 1906 (Norsk Jernbanemuseum)

Valdresbanens første del åpnet som nevnt i 1902, og ca ett år senere åpnet banen til Tonsåsen.  Vi har tabelloversikten mellom Eina og Dokka fra 1903 der vi kan se at tog forlot Eina stasjon kl 8.50 (20.50), kl 6.35 (18.35) og kl 12.00. Toget som går kl 8.50 og kl 12.00 bruker nøyaktig 2 timer på denne strekningen, i motsetning til toget som forlater Eina kl 6.35 og bruker 2 timer og 20 minutter på den samme strekningen. Sammenligner vi tabellen fra 1903 med tabellen fra 1904, hvor toget går til Tonsåsen, ser vi at toget på strekningen mellom Eina og Dokka bruker om lag den samme tiden – ca 2 timer og 20 minutter i 1904. Videre fra Dokka til Tonsåsen bruker toget i følge 1904-tabellen 1 time og 19 minutter. Under selve tabellen finner vi en advarsel om at togene ikke alltid er i rute, og at man derfor må være oppmerksom ved kryssing av sporet, og ikke ene og alene basere seg på at det er trygt å krysse sporet når tabellen viser at det ikke skal være tog i nærheten. I 1906 åpnet som kjent Valdresbanen helt fram til Fagernes, og strekningen Eina-Fagernes tok den gangen 4 timer og 50 minutter. Ellers ser vi at tidsbruken er om lag den samme som tidligere på de kortere strekningene, i overkant av to timer mellom Eina og Dokka og rundt 1 time og 20 minutter fra Dokka til Tonsåsen. Hopper vi fram til 1985 bruker toget nøyaktig én time fra Eina til Dokka og 2 timer og 20 minutt fra Eina til Fagernes. Det er altså en halvering av den tiden toget brukte på tilsvarende strekning i 1906.

Bilde togtabell Eina - Fagernes 1985
Togtabell for strekningen Eina -Fagernes 1985 (Valdresmusea)

I 1931 ble det nedsatt en komite for å undersøke spørsmålet om en statlig overtagelse av banen. Man var redd for banens fremtid hvis den skulle forbli en privatbane og ønsket derfor at staten skulle overta den. Komiteen konkluderte derimot med at det ikke var et økonomisk grunnlag for at staten skulle overta banen og at en eventuell overtagelse måtte skje på et annet grunnlag. Likevel var det dette som ble faktum seks år senere, da Valdresbanen ble overtatt av NSB’s jernbanenett 1. juli 1937.

Etter lengre tids ønske om nedleggelse fra NSB’s side ble banen vedtatt lagt ned 2. juni 1988. Det var flere grunner til at banen til slutt ble nedlagt, men noe av grunnen var at det ble gitt konsesjon for ekspressbuss mellom Oslo og Fagernes. I tillegg var nok også den økende privatbilismen en av grunnene til det sviktende passasjerantallet ved banen.

Vise fra Anlægget ved Valdresbanen.

En Sang jeg vil fremføre for alle og enhver,
som sliter og som træller på Baneanlægget her.
Jeg er slet ingen Digter, men dog jeg prøve vil
fortælle lidt om Banen, og hvordan det gaar til.

Ja, Banen den sig svinger langs Sjøen, gjennem Fjeld
og gjennem grønne Dale og Li og Bakkeheld;
Terrænnet er besværligt, hvor Banen lægger an,
og koster Liv og Lemmer for mangen Arbeidsmand.

Og gjennem høie Fjelde vi os arbeide maa,
ved Foden ligger Sjøen uhyggelig og blaa;
den venter paa til Aftens, hver time og hver Stund,
dernede rummes mange paa Sjøens dybe Bund.

Endskjønt de store Farer, hvori vi altid gaar,
saa er dog Lønnen lidenm som vi af Staten faar;
den har vel ikke Hjerte for dem, som slite maa
for Klæder og for Føde til sig og sine smaa.

Og se, hvor Perlen funkler i Kongekronen ren,
og se de smukke Templer, der lagdes Sten til Sten,
de smukke monumenter, Maskiner, Kunst og Pragt,
se, overalt Arbeideren sin store Flid har lagt.

Han kommer ud i Verden, saa haabefuld, ung og stærk,
Og gjør paa Statens Anlæg saa mangt et Mesterværk;
med tunge Verktøj, saa Sveden perler frem,
men om sin mørke Fremtid slet ingen ting han ved.

Og for sin Flid og Troskab, ja, for sin Duelighed
er hele Kapitalen blot Nød og Usselhed,
den Ære, som han høster, det blir det hvide Haar,
og død af Sult ved Veien kanhænde blir hans Kaar.

Befalet her paa Banen er kunstig sammensat,
thi gale Konduktører til Opsynsmænd er sat,
de yngre maa oplæres, hos dem i Skole gaa,
naar Læretiden endes, en god Attest de faar.

Det er en af de gamle, som før var Kontraktør,
han gaar nu her ved Banen og skjælder nu som før,
han er vel ikke skikket som Opsynsmand at gaa,
men Munden kan han bruge og skjælder kun som faa.

Men her paa tredie Afdeling er ingen Kontraktør,
her har vi faat isteden en liden Ingeniør,
han fattig er paa Praksis, men ei paa vrange Ord,
naar Fortjenesten blir liden i baade Fjeld og Jord.

Ja, nu har De faa’t vide, hvordan det her gaar til,
et Adjø da, Kammerater, jeg Eder byde vil.
Vi herfra nu maa reise, vi ikke her kan bli,
for hele tredie Afdeling blir som et Slaveri.


Vis Valdresbanen i et større kart

Her finner du litteratur og kilder brukt i denne artikkelen.