Hester

Hestetrafikk

Hesten har vært brukt som transportmiddel i uminnelige tider. Allerede i slutten av steinalderen ble hesten brukt til å trekke enkle slep i Norge. På vinteren gikk transporten på sleder, mens om sommeren ble hestene lastet med kløv. I innlandet var transporten tung. Det var ski, sleder, kløv, til fots eller ridende. Vogner var det lite av på grunn av dårlig veistandard.

Bilde av kløvhest på Lynne i Gran
Kløvhest på Lynne i Gran ca 1910 (Fotograf: M. Berven, (c) Randsfjordmuseene, HF1984/5:10)

Bilde av skysskar på hjemveien?
Skysskar på hjemveien? (Fotograf: ukjent, (c)Randsfjordmuseene, HF1982/14:1)

Skysstrafikk

Skysstellet var en ordning i Norge i mange hundre år som omhandlet utleie av hester og kjøreredskap, men også bøndenes plikt til å kjøre personer fra et sted til et annet uten å få betalt for det.


Skysstrafikk i Gudbrandsdalen

Det synte seg tidleg etter rikssamlinga nødvendig å opprette ei transportordning slik at dei som reiste i statens, eller kongens, ærend fekk skyss. Alt Gula- og Frostatingslova baud at bøndene skulle yte kongen skyss, eller som det seinare vart uttrykt, ”gjøre skydsferd til kongens behov”.

Bilde av skyss med breislede
Skyss med breislede. (Opplandsarkivet avd. Maihaugen: A-00164 Arnfinn Engen)

Bilde av Ola Felberg med hesteskyss utenfor skysstasjonen på Nesbakken på Jevnaker
Ola Felberg med hesteskyss utenfor skysstasjonen på Nesbakken, Jevnaker ca 1913-14 (Fotograf: ukjent, (c)Randsfjordmuseene, HF1985/54:19)

Skysstrafikk på Hadeland

På Hadeland var det fra gammelt av én hovedvei; den gamle kongeveien nordover fra Harestua over Kjølvegen til Toten. Noe senere fikk man også en vei sørover mot Jevnaker og til Ringerike.


Skysstrafikk i Land

Det sørligste skysskiftestedet i Land var på Sand. Nordre og Søndre Sand byttet hvert tredje år på å være skysskiftested. I folketellingen fra 1900 kan vi lese at gårdbrukeren Nils Olsen Sand, på Søndre Sand også er Stationsholder. Fra Sand til Hov, som var neste skiftested nordover, var det 14 km.

Bilde av Den gamle skysstasjonen på Tomlevoll
Den gamle skysstasjonen på Tomlevoll. Bygningen til venstre var revet før 1890 (Fotograf: ukjent, (c)Randsfjordmuseene, LMF149)

Skysstrafikk i Valdres

Fra Tomlevoll / Tomle i Land kunne turen til Valdres gå via skysstasjonen i Bruflat, til Bøe og Strande i Nord-Aurdal, Reien i Slidre, og Øylau og Thune i Vang, for så å fortsette over Filefjellet og ut av vårt fylke. Vi har også beretninger om at det har vært skysskiftesteder på andre gårder i Valdres.


Bilde av Grøna skysstasjon (Fotograf:ukjent
Grøna skysstasjon (Fotograf:ukjent, (c)Mjøsmuseet, R92-057-06)

Skysstrafikk på Toten, i Gjøvik, Snertingdal og Biri

Når man kom Kjølvegen fra Hadeland over til Toten var Teiterud den første store gården man kom til etter «femmilsskogen».


Hvem er hvem i skysstrafikken?

Forklaring av begrepene skysskafferen, skysskaren og skyssbonden.


Diligencer i Gudbrandsdalen

Diligencen kom til å spele ei vesentleg rolle i sommartrafikken i Gudbrandsdalen, ved sida av vanleg stasjonsskyss og vognmannsskyssen. Alt i 1860 gjekk det diligence i ruta mellom Lillehammer og Elstad i Ringebu.

Bilde av Plakat om diligence-befordring mellom Lillehammer og Elstad i Ringebu
Plakat om diligence-befordring mellom Lillehammer og Elstad i Ringebu. (Opplandsarkivet avd. Maihaugen – A-00009 Ludvig Wiese)

Kilder og litteratur – Hestetrafikk

Litteratur og kilder brukt i artiklene som omhandler hestetrafikk