Tilbake

Randsfjordbanen

Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen som kom til vårt fylke, og den hadde bare én stasjon i Oppland. Randsfjordbanen gikk fra Drammen i Buskerud fylke, via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss og Hen, til Randsfjord stasjon i sørenden av Randsfjorden, i Jevnaker kommune.

Byggingen av banen ble vedtatt 11. juni 1863 og ble åpnet til endestasjonen 12. oktober 1868, og var med det den femte jernbanestrekningen i landet. Selv om Randsfjordbanen bare hadde én stasjon i Oppland fylke var det en svært viktig banestrekning. Noe av poenget med å bygge jernbane helt fram til Randsfjorden var å knytte jernbanetransporten sammen med dampskipstrafikken på fjorden. Slik sett kan man si at denne transportåren fortsatte enda mange mil nordover. Annonsen ovenfor viser at det forstatt var interesse for å få kjøpt opp aksjer i denne banestrekningen nesten 20 år etter at den åpnet. Banen fraktet både gods og pasasjerer, og særlig gjorde den godstransporten fram til havna i Drammen enklere enn tidliger hvor man måtte frakte varene via vassdragene eller med hest og kjerre.

Bilde av annonse i Hadelands Tidende
Bilde av tabell for Randsfjordsbanen

Da Roa-Hønefosslinjen stod klar i 1909 tok Jevnaker stasjon over mye av trafikken fra Randsfjordbanen på grunn av at Jevnaker stasjon var lettere tilgjengelig for glassverkene i området, samt sagbrukene. Persontrafikken mellom Hønefoss og Randsfjord Stasjon ble lagt ned i 1933, gjenopptatt i 1944 for så å bli endelig nedlagt i 26.mai 1968, 100 år etter den ble åpnet. I 1984 ble skinnegangen mellom Bergermoen og Randsfjord Stasjon fjernet til fordel for en 2 km lang gang og sykkelvei til Jevnaker sentrum.

Bilde bekjentgjørelse
Bilde togbillett

Randsfjord stasjon

Randsfjord stasjon var et viktig knutepunkt for handel og transport, og trafikken mellom Hadelandsbygdene og Randsfjord stasjon var stor. Om vinteren ble varene kjørt på isen over fjorden, og vår, sommer og høst gikk varetransporten med båt. Store mengde tømmer, brennevin og smågris ble fraktet over fjorden, for så å bli lastet om og kjørt med tog til Drammen. En annen stor eksportartikkel som ble fraktet på Randsfjordbanen var is, innsjøis og elveis. For å minske svinnet ble isen dekket av sagflis for å holde på kulden under den lange transporten. I begynnelsen av 1900-tallet forlot opptil 8 godstog Randsfjord stasjon hver dag, og ved en anledning hadde toget hele 105 godsvogner.

Den opprinnelige stasjonsbygningen var i sveitserstil og tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull. I tillegg til stasjonsbygningen fantes det både lokstall, vanntårn og godshus ved stasjonen.Den opprinnelige stasjonsbygningen brant 11. mars 1887.

Bilde av Randsfjord stasjon
Bilde av Randsfjord stasjon

De som arbeidet ved Randsfjord stasjon var en stasjonsmester, en telegrafist og to stasjonsbetjenter med arbeidstid fra ti på seks om morgenen til kvart på elleve om kvelden. De ansatte hadde en del fritid mellom togene som de kunne bruke til å gjøre det de selv ville. Likevel var det et hektisk arbeide, særlig vinterstid, med å måke snø og hugge is. Og ved begynnelsen av 1900-tallet var ikke lønna på mer enn 1-2 kroner dagen.

Fra stasjonen gikk det vei til Jevnaker sentrum, og her fantes det både landhandel, apotek og andre butikker.

Se Randsfjordbanen i stort kart.


Kilder og litteratur

Crøger, Overingenigør. «Samferdselsmidler». I Hadeland bygdenes historie 1. Hadelands Bygdebokkomite, Oslo.

Jakobsen, A. N. 2002 Med nikkel i lasten. Galleberg.

http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&aut=&detaljert=1&baneID=48&Stnr=2118&sid=842 29.07.2008

<http://no.wikipedia.org/wiki/Randsfjordbanen 29.07.2008