Overgangen til 1900 tallet
Allerede fra ca. 1850 startet forandringen av bosettingsmønsteret i landet. En stadig økende del av befolkningen bodde i tettbygde strøk og antall tettsteder vokste raskt. I første halvdel av 1800-tallet hadde jordbruket tatt imot størsteparten av folkeøkningen, men nå overtok industrien og byene. Byene ble etter hvert stedet for en rekke forskjellige bedrifter og offentlige institusjoner. I forbindelse med utbyggingen av fossekraften oppsto en rekke nye industristeder som hadde et næringsgrunnlag som kun var basert på industri. En økende del av befolkningen var etter hvert sysselsatt i industrien.
Etter en lengre depresjonsperiode på slutten av 1800 tallet, opplevde Norge gode tider særlig etter 1905. Elektrisiteten og elektrisitetsverkene, som ble bygget åpnet nye muligheter for Norge som industriland. Norge opplevde en overgang fra håndverk til fabrikkindustri, som la grunnlag for vekst og konkurransekraft i den eksportretta industrien.
Det var særlig den kraftkrevende industrien veksten kom først, med bedrifter som Norsk Hydro, Borregaard og Elektrokjemisk. Nye steder som Rjukan, Odda, Sauda og Sør-Varanger ble anlagt i nærheten av store fosser som gav billig og stabil kraft.
Norge var fortsatt under utvikling, uten tilgang på stor innenlandsk kapital. Mange bedrifter så seg derfor nødt til å investere med lånt utenlandsk kapital. En annen voksende industri var hvalfangsten, med Sandefjord som et midtpunkt. Også det tradisjonelle fisket tok seg opp og ble en stor industri. Alt takket være mekaniseringen og overgangen til motordrevne fartøyer.
Også jordbruket ble i hele perioden fra 1850 mekanisert og effektivisert, men landbruket forble landbruket den største arbeidsplassen helt fram til utbruddet av 2. Verdenskrig. Men tendensen var klar: Økt urbanisering og økt sysselsetting i industrien.
Økt trygghet og nye rettigheter
Parallelt med utviklingen og overgangen til et industriland pågikk kontinuerlig kamp for arbeidstakernes rettigheter og velferd. Norske arbeidstakeres kamp for en bedre hverdag pågikk parallelt med industrialiseringen og industriutbyggingen. Arbeiderbevegelsen var et internasjonalt fenomen der Norge hentet sine impulser først og fremst fra Tyskland, England og Frankrike, med røtter helt tilbake til 1880 tallet. Arbeiderne kjempet gjennom sine fagbevegelser hardt for å rettigheter, bedret lønn og sosiale rettigheter. Særlig i økonomiske krisetider var det mange harde kamper for å bevare arbeidsplasser, lønn og andre opparbeidede rettigheter.
Men den norske velferdsstaten ble ikke kun kjempet fram av den voksende arbeiderklassen. Også fra politisk hold har enkeltpersoner satt tydelige spor etter seg. Her er det nærliggende å trekke fram Johan Castberg. Han spilte en sentral rolle i en rekke lover som: sykeforsikringen i 1909 og 1915, fabrikktilsynsloven av 1909, ulykkesforsikring for fiskere av 1909, sjøfolk i 1911, industriarbeidere i 1911 og arbeiderbeskyttelse i industrien i 1915.
Castberg er også – sammen med svigerinnen Katti Anker Møller – kjent som mannen bak de Castbergske barnelover, seks lover som ble vedtatt av Stortinget i 1915. Lovene innebar at barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv og navn etter faren, og at far måtte betale barnebidrag for utenomekteskapelige barn. De Castbergske barnelovene ga myndighetene ansvaret for å kreve inn bidraget fra faren. Lovene fastslo også at kommunen hadde plikt til å bistå mor og barn økonomisk i månedene rundt fødselen, dersom moren ikke mottok bidrag fra barnets far. [1]
Første verdenskrig
I 1914 startet den første verdenskrig. Da krigen brøt ut, erklærte landet seg nøytralt. Full nøytralitet ble vanskelig å holde for den unge nasjonen. Handelsflåten var ettertraktet blant krigsmaktene, og det britiske og etter hvert amerikanske presset mot Norge ble etter hvert stort. Da Tyskland innførte ubåtkrig mot slutten av krigen, rammet dette den norske flåten sterkt. Rundt 2000 sjøfolk omkom under krigen.
For noen handelsfolk var krigen en økonomisk opptur, fordi det var en stor etterspørsel etter norske varer, noe som drev prisene i været. For vanlige lønnsmottakere derimot, ble de stigende prisene etter hvert et stort problem, fordi lønningene ikke økte like raskt. Til tross for kraftig lønnsvekst blant industriarbeiderne. Staten forsøkte med vekslende hell å regulere de økonomiske forholdene gjennom tiltak som rasjonering og makspriser uten å lykkes særlig.
Noter
[1] Kilde: Wiikipedia. Internettadresse: https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Castberg (20.10.18.)