Raumabanen har en lang forhistorie. Allerede i 1874 ble det tegnet aksjer for å bygge jernbanestrekningen, men Stortinget sa nei. Det ble gjort et nytt forsøk i 1890, men Bergensbanen ble vurdert som et viktigere prosjekt. Først i 1908 ble banen tatt inn i jernbaneplanen og det ble bevilget penger i 1911.
Det første arbeidslaget startet ved Jora bru i 1912. Elva Jora er en sideelv til Gudbrandsdalslågen og elva har gravd seg dypt ned i fjellet og dannet en mektig kløft der brua krysser elva. Brua er den lengst av banens 4 steinhvelvbruer og den nest største i Norges jernbanenett. Den har et spenn på 54 meter og en lengde på 85 meter. Brua sto ferdig i 1918 og i 1921 ble strekningen fra Dombås til Bjorli åpnet. Tre år senere, 29. november 1924 ble hele banen frem til Åndalsnes høytidelig åpnet av kong Haakon VII.
Opprinnelig hadde jernbanestrekningen 11 stasjoner, med godshus og priveter (utedoer), men i dag er stasjonsbygningene ved Lesjaskog og Flatmark (Møre- og Romsdal) revet og ved Bottheim er det kun godshuset som er bevart. I tillegg hadde strekningen flere holdeplasser som ikke er i bruk lengre.
Rutetabell for strekningen Dombås – Åndalsnes, 1937 (Fylkesarkivet i Oppland, Ark/9)
Dombås
Den første stasjonsbygningen på Dombås stasjon ble tegnet av arkitekt Arneberg og sto ferdig i 1913. Bygningen brant imidlertid i april 1940 og den nye bygningen ble tegnet av NSB’s arkitektkontor og oppført i 1941. Nord for stasjonen er det to tunneler, den ene for «Dovrebanen», den andre for «Raumabanen».
Lesja stasjon ble åpnet 19. november 1921, og stasjonen har fremdeles togstopp, men er ubetjent. Stasjonsområdet er inntakt og foruten stasjonbygningen med godshustilbygget og privetet (utedo) finner vi også et godshus med lasterampe av nyere dato. Et lite parkområde ligger i den søndre delen av stasjonsområdet. Mot dalen er området avgrenset av stabbesteiner og ei bjørkerekke.
Lora stasjon
Lora stasjon ble åpnet 19. november 1921, men er i dag nedlagt. Stasjonsbygget med godshus og privetet (utedoen) står fremdeles. Bakkekammen med bjørketrær og stabbesteiner danner grense mot dalen.
Lesjaverk stasjon ble åpnet 19. november 1921. Stasjonen er sentrum i et lite tettsted, men er nå nedlagt.
Stasjonsområdet er stort og gir oss fornemmelsen av at det tidligere har vært stor aktivitet her. En oppmurt lasterampe i naturstein og tre gjennomgående spor vitner om den gang jernbanen var en stor tømmertransportør.
Lesjaskog stasjon
Lesjaskog stasjon sto ferdig i 1921 og var tegnet ved NSBs arkitektkontor. Stasjonen ble revet i 1989.
Stasjonsbygningen på Bjorli stasjon er større enn de andre stasjonsbygningene på mellomstasjonene. Bjorli har vært base for driften av Raumabanen og sør for stasjonen er det bygd opp flere tjenesteboliger. Bjorli stasjon har også et vanntårn og en bygning for stasjonens vannverk, flotte bygninger i murt naturstein. Lokomotivstallen er revet, men svingskiva er bevart.
Kilder og litteratur
NSB baneregion nord. 1995 Raumabanen: jernbaneanlegget Dombås – Åndalsnes: en landskaps- og kulturhistorisk analyse. Trondheim.
Bjerke, T. og Holom, F. Banedata 2004 : data om infrastrukturen til jernbanen i Norge Norsk Jernbaneklubb, Oslo.
