Roa – Hønefosslinjen
Roa-Hønefosslinjen var opprinnelig en del av Bergensbanen da denne var ferdigbygget i 1909, og var således en del av det store jernbanekompromisset fra 1894. Roa-Hønefosslinjen ble også en viktig forbindelse mellom Gjøvikbanen og den nye Bergensbanen da denne senere ble kjørt om Drammen. I dag brukes banen hovedsakelig til godstrafikk. I Oppland fylke har linjen hatt følgende stasjoner: Roa, Kalvsjø, Grindvoll, Jevnaker og Kistefoss.


Dette utdraget fra en rutetabell trykt i avisen Hadeland 7. desember 1918 viser at det gikk fire tog daglig mellom Roa og Hønefoss. Morgentoget som forlot Roa stasjon kl 09.18 brukte 49 minutter på strekningen til Hønefoss, men dette var ikke standard tidsbruk for alle avgangene. Noen avganger brukte betydelig lengre tid.
I tabellen fra 1985 ser vi at både tog og buss er ført inn i tabellen. Hvis vi sammenligner de to transportmidlene kan vi se at bussen kunne bruke opp mot 55 minutter fra Roa til Jevnaker, mens tog gjorde unna samme strekningen på litt over 20 minutter. Samtidig kunne turen helt til Hønefoss tar om lag én time og femten minutter med buss, mens toget brukte bare 40 minutter. Tabellen viser oss også hvordan denne banestrekningen er avhengi av å korrespondere med tog fra andre strekninger, da den er en del av Bergensbanen om Drammen, og samtidig har forbindelse både til Gjøvik og til Fagernes via Gjøvikbanen og Valdresbanen.


Roa stasjon
På Roa ble det opprettet stasjon i 1909 i forbindelse med at et knutepunkt for Gjøvikbanen/Bergensbanen trengtes her. På Roa skulle Bergensbanen ta over mot Jevnaker, og inn på Roa-Hønefosslinjen. Derfor er også stasjonen en av Gjøvikbanens største. Stasjonsbygningen er tegnet av Paul Armin Due og er i jugendstil. På stasjonen var det både restaurant og eget banemesterkontor. I 1926 hadde stasjonen seks gjennomgående spor og to buttspor. Betjeningen bestod av stasjonsmester, kontorist, tre telegrafister, to kontordamer og fire stasjonsbetjenter. Da trafikken til Bergen fra 1985 hovedsakelig ble kjørt om Drammen har virksomheten på Roa blitt sterkt redusert.


Grindvoll stasjon
Grindvoll stasjon hadde opprinnelig navnet Vassjø stasjon, plassert ved Vassjøtjernet i Vestre Lunner. På arkitektens tegninger av stasjonsbygningen er navnet Vassjø overstrøket og erstattet med Grindvoll. Før Bergensbanen ble anlagt het området «Grinen», og dette har nok gitt navn til stasjonen, som igjen har gitt nærområdet det nye navnet Grindvoll.

Grindvoll stasjon (Fotograf: ukjent, (c) Randsfjordmuseene, HF1986_14_15)

Billett fra Roa-Hønefosslinjen 1967 (Eier: Ulf Berntsen)
På midten av 1900-tallet fikk Grindvoll stasjon merke bilenes konkurranse. I 1950 ble melkemottaket ved stasjonen lagt ned, og trafikken på stasjonen ble betydelig redusert. Etter noen tiår med synkende aktivitet ble det i 1973 innført fjernstyring av togene. Det vil si at stasjonspersonalet ble overføldig, og i 1975 ble det bestemt at stasjonen skulle legges ned. Det var likevel persontog som stoppet på stasjonen fram til 1984, da det ble bestemt at nesten alle Bergenstog skulle gå om Drammen i stedet for Roa, og fram til 2002 stoppet kun ett lokaltog til Oslo om morgenen og ett tilbake om kvelden.
I 1998 brant stasjonen, men heldigvis var det mest interiøret som var skadet og ikke så mye av den opprinnelige bygningskonstruksjonen. I dag er stasjonsbygningen i privat eie, stasjonsmesterleiligheten gjort i stand, pusset opp og bebodd.



Jevnaker stasjon
Jevnaker stasjon ligger på Roa-Hønefosslinjens kilometer 76,52 fra Oslo sentralbanestasjon. Stasjonen ble åpnet 1909 da Bergensbanen sto ferdig.
Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due, og er i jugendstil.

Jevnaker stasjon (Fotograf: Widerøe, (c) Randsfjordmuseene,
Jevnaker_neg40919_utsnitt)
Kilder og litteratur
Aspenberg, N. C., Børrehaug Hansen, T. & Reisegg, Ø. 2009. Gjøvikbanen. Baneforlaget, Oslo.
Klægstad, A. 1974. «Grindvoll – før og nå». I Årbok for Hadeland 1974. Brandbu.
http://www.grindvoll-stasjon.com/ 30.07.2008
http://www.jernbaneverket.no/gamle/article.jhtml?articleID=1641298 30.07.2008
http://forsk.njk.no/stdb/index.php 30.07.2008