Oljen og den norske økonomien
Oljevirksomheten gjorde grunnleggende endringer i norsk økonomi, levekår og arbeidsliv. Utviklingen begynte i 1970-årene, men skjøt for alvor fart fra slutten av 1990-årene.[1] Etter at oljen utgjorde en vesentlig del av den norske økonomien.
Allerede på 1970 tallet var politikerne klar over at oljen ville gjøre Norge rikt. Dette hadde følgelig stor innflytelse på politiske beslutninger. Offentlig sektor vokste raskt. En kraftig heving av inntektene i jordbruket og den nye arbeidsmiljøvernloven, senking av pensjonsalderen var blant disse reformene, i tillegg til en omfattende utbygging i helsevesenet og utdanningssektoren. Andre dyre reformer er allerede nevnt.
Kontrasten mellom rikdommene i Norge og den økonomiske situasjonen i andre europeiske land har etter hvert blitt enorm. Særlig kom dette til syne under og etter «finanskrisen» i 2008. Denne preger fortsatt internasjonal økonomi, mens Norge knapt har hatt tegn på noen krise. Norge hatt god sysselsetting med økende velstand gjennom alle disse åra. I etterkant av finanskrisen var det norske oljefondet mer enn dobbelt så stort som hele den greske statsgjelden! Offentlige velferdsordninger har blitt skåret ned i de fleste europeiske land, mens Norge har beholdt sine. [3]
På 1980 tallet kom en tilsvarende vekst i det private forbruket. Denne skyltes derimot ikke bare økt velstand som følge av oljeinntektene. Under Kåre Willoch sin flertallsregjering fra 1981, skøyt de nyliberalistiske strømninger fart. Reguleringstiltakene falt bort og folk tok opp større privatlån. Et annet samfunnstrekk var at jo større andel av de totale inntekter olja utgjorde, jo mer sårbar ble norsk økonomi for svingninger i de internasjonale oljeprisene. Først i 1990 vedtok Stortinget å opprette et oljefond for å spare oljeinntekter til fremtidige generasjoner, men ikke før i 1996 ble det noe overskudd som kunne overføres til fondet.[2]
Samfunnsøkonomen Thomas Piketty
Thomas Piketty utgav i 2013 boka Le Capital au XXIe siècle (Kapitalen i det 21. århundre)[4] Samsvarer i hovedsak med Rolf Aaberge og Jørgen Modalsli og Anthony B. Atkinson, nevnt over. Men, til forskjell fra de andre, ser han ikke bare på inntektsutviklingen. For han er kapitalen eller formuen et vel så viktig begrep.
Piketty, i likhet med Aaberge, dokumenterte at etter verdenskrigen kom de europeiske krigslandene ut som samfunn med vesentlig større økonomisk likhet. Deretter bidro høye skatter, høy inflasjon og oppbyggingen av de europeiske velferdsstatene på 1950-, 1960- og 1970-tallet til at både inntekt og formue fortsatte med å bli stadig jevnere fordelt. Men så skjedde det noe rundt 1980. Først moderat, men de siste tiårene har den økonomiske ulikheten i Europa og USA skutt fart.
Thomas Piketty advarer om at vi kan være på full fart tilbake mot et samfunn med økonomisk ulikhet som på 1800-tallet. USA har allerede kommet langt i denne utviklingen. I årene etter 1980 begynner inntektsulikheten også i Norge igjen å øke, og dette fortsetter år for år fram til i dag. «Det skjer ikke fort, og vi har fortsatt et stykke igjen til vi er oppe på nivået før krigen, påpeker Aaberge»[5]. Denne økende økonomiske ulikheten vil bli belyst nærmere i neste kapittel.
[1] Norgeshistorie.no. Oljen i norsk økonomi. Einar Lie, Professor, UiO. 2015. https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/teknologi-og-okonomi/1909-oljen-i-norsk-okonomi.html(22.01.19)
[2] Op. Cit.
[3] Op. Cit.
[4] Boka, som var basert på en stor mengde historiske data, gir en oversikt over inntektsulikhet i vestlige land siden omkring år 1800, særlig i Frankrike hvor kildematerialet av liknings- og arveoppgaver er omfattende og ubrutt. Analysen gir også en sammenstilling av data fra Storbritannia, og med senere tidsserier fra USA, Tyskland, Japan og Sverige. Utgivelsen innebar en popularisering av datamaterialet som Piketty og et titalls andre forskere har sammenfattet siden 2011 i World Top Incomes Database (WTID). Kilde: Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Piketty#Kapitalen_i_det_21._%C3%A5rhundre. (22.01.19.)
[5] Forskning.no. Bård Amundsen, 2017. Krigen fjernet det norske klassesamfunnet. https://forskning.no/andre-verdenskrig-historie-moderne-historie/krigen-fjernet-det-norske-klassesamfunnet/350766. (22.01.19)