Arkivmateriale og kildebruk
Even Lange trekker fram småindustriens og nye innovasjoners viktige betydning sammen med de store linjene som internasjonale konjunkturoppgang og rikspolitiske beslutninger, som forklaring på at Norge kom seg ut av krisa noe tidligere enn tilfellet var i mange andre land. Dette viktig også ut fra et arkivfaglig synspunkt. Selv var Lange knytta til Riksarkivet i perioden 1979 til 1988 som forskningsleder ved bedriftshistorisk senter. I denne perioden fikk han samlet inn en rekke bedriftsakiver, som dannet grunnlaget for en rekke forskningsprosjekter. Selv var han særlig opptatt av å styrke bedriftshistorien i historifaget. For å kunne belyse ulike sammenhenger i historien, er det nødvendig å studere samspillet mellom menneskelige aktiviteter på individnivå og det som utspant seg på den nasjonale og den internasjonale arena. [1]
Andre viktige arkiver, både i kommunale og i statlige arkiver er lignings- og skatteprotokoller, kommunale regnskaper og budsjetter. Fattigstatistikk og statistiske årbøker er gode kilder for å benytte på makronivå.
Kilder om enkeltpersoner, familier og deres skjebner finnes godt dokumentert i fattigprotokoller, formannskapsprotokoller og skoleprotokoller. Likeledes pantebøker og auksjonsprotokoller. Etter 1910 fikk vi kommunalt drevne barnehjem, gamlehjem og helseinstitusjoner. Alle inneholder ulke beskrivelser på individnivå.
[1] Kilde: Artikkel i forskning.no. Portrett intervju med Even lange av Journalist Siw Ellen Jakobsen. 3.6.2016 https://forskning.no/content/et-lite-stykke-norgeshistorie (28.10.18)