Elevsamfunnet Brage

Okkupasjonstida

Krigsutbruddet 9. april satte ikke en umiddelbar stopper for Brage. Det ble som vanlig innkalt til åpningsmøte i slutten av august 1940. Møte ble avholdt og det nye styret ble valgt. Men deres virkeperiode skulle bli av kort varighet.

 

Bilde av Lillehammer videregående skole under okkupasjonen
Skolen under okkupasjonen Foto: Jubileumsbok Lillehammer videregående skole 150 år.

Siste møtet ble avholdt 16. oktober. Deretter ble det lagt ned så lenge krigen varte. Av de av skolens elever som falt under krigen, kjenner vi til at følgende hadde vært medlemmer av Brage: Torolf Bjørnsgaard, Kaare Filseth, Kjeld Haslev, Leif Haslund, Yves Henrichsen, Kai Holst, Ingolf Kapelrud, Tycho Moe, Otto Jacob Offenberg, Olav Sletten, Anders Svarstad, Oddvar Tomter og Edd Martin Traaseth[1]. 

Under krigen var det selvsagt vanskelig å holde liv i slike samfunn som Brage var.  Det ble stiftet et samfunn under navnet Odin i 1943.De var en liten gruppe av 3. klassinger som holdt møter hver uke. De utga en liten håndskrevet avis kalt «Navnløysa». Dretter kom «Baune» i januar 1944. Formålet med disse samfunnene under krigen var i utgangspunktet det same som for Brage.  Foredrag, diskusjoner, musikk og sosiale sammenkomster. Men alt skjedde i en tid da «alt som var gøy var forbudt», som de ble formulert i jubileumsheftet fra 1956.[2] En kveld i 1943 klarte de å få besøk av en utenfra til å underholde. Begeistringen var stor da det viste seg å være Elisabeth Reiss.[3]

Ellers varte disse sammenkomstene i små grupper så lenge krigen varte.


Noter:

[1] Den 26. april 1940 falt Torolv W. Bjørnsgaard sammen med flere andre soldater etter en trefning ved Hillingen på Kvam. Det ble satt opp minneplater på Hillingen i 1995. Gudbrandsdal Forsvarsforening i samarbeid med Gudbrandsdal krigsminnesamling stod bak tiltaket. Kilde: Fron historielag.
Kaare Krabbe Filseth (født 24. april 1901 i Lillehammer, død 19. september 1944). Han ble henrettet av Gestapo under unntakstilstanden på Hønefoss høsten 1944.Filseth ble var redaksjonssekretær i Gudbrandsdølen 1920-1923 og 1924-1931, bare avbrutt av et år som sekretær i Folkeforbundets informasjonsavdeling i Genève i 1923-1924. Han ble redaktør i Ringerikes Blad i 1938, noe han var frem til sin død. Han ga ikke etter for tysk press om å ansette en nazivennlig medredaktør. Da det ble erklært unntakstilstand i september 1944 utarbeidet SS-Hauptsturmführer Ernst Josef Albert Weiner lister over politiske motstandere, og Gestapo sørget for å likvidere Filseth i trappeoppgangen i sitt eget hjem i Hønefoss. Kilde: Wikipedia.
Kjell Birger Haslev, var født på Lillehammer i1907. Han var med som frivillig soldat i aprildagene 1940. 28. april ble han hart skadet i kampene ved Segalstad bru i Gausdal. Han døde av skadene 28. mai 1940. Kilde: Wikipedia 
Leif Haslund, født 16. mars 120. Utdannet styrmann. Var med i kamper på motortorpedobåten Lyn. Ble sporløst borte på skøyta Blia, som reiste fra Bremnes november 1941 på vei til Shetland. Kilde: Våre Falne, bind III, side 235.
Yves de Castro Henrichsen, født 1916. Ble jagerflyver. Var stasjonert i Little Norway, Canada.  Kom til England i 1942. Omkom i en trafikkulykke i Epping. Gravlagt i Kingswood, Surrey. Kilde. Årbok 3. Fåberg og Lillehammer historielag, 1981. Side 202. 
Kai C.M. Holst. Født 1913. Lillehammer. Vars stasjonert ved den norske legasjon i Stockholm. Døde, trolig likvidert, i juni 1945 på oppdrag for norske myndigheter i Stockholm. Mysteriet Holst har interessert flere. Bl.a. Historikeren Tore Pryser. Mysteriet omkring dødsfallet er til dags dato en uoppklart sak. Gravlagt i Oslo. 
Ingolf Schou Kapelrud. Født Lillehammer 1913. Død 1940. Var med i kampene i Østerdalen og ble drept på Rena da en blindgjenger eksploderte.  Kilde: Op.cit. 
Tycho Didrik Castberg Moe. Født Lillehammer 1916. Død 1943. Flyver. Dro til Sverige 1940, og deretter til Toronto Canada, hvor han ble instruktør Senere deltok han i kamp søm fører av en Mosquito. Omkom i et flytokt over Normandie.
Otto Jacob Offenberg.  Født 1914 Lillehammer. Død 1943.  Emigrerte til Australia før krigen. Der tjenestegjorde han i marinen. Etterlot seg kone og ett barn.

Olav Sletten. Født i Brøttum i 1890. Døde 17. april 1940. Kaptein. Hadde befalsskole og krigsskole. Bosatt i Oslo. Gift med 2 barn. Døde ved Klekken i Haugsbygda under kamper der. Kilde: åre falne. Bind 4, side 165.

Anders Castus Svarstad. Født på Lillehammer i 1913. Død 1940. Studerte ved Universitetet i Birmingham, England. Meldte seg på Jørstadmoen 10. april Var med i kampene ved stryken deretter Segalstad bru i Gausdal hvor han døde i kamp. Kilde: Årbok 3. Fåberg og Lillehammer historielag, 1981. Side 203.

Oddvar Tomter. Født på Lillehammer 1919. Døde i Stockholm 1945. Var med i etterretningsorganisasjonen XU.  Ble arrestert i 1944. Sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Pådro seg tuberkulose, men overlevde til freden kom. Døde på vei hjem til Norge. Kilde: Op. Cit.

Edd Martin Traaseth. Født på Lillehammer 1916. Død 1944. Tok flyskolen på Kjeller. Dro til England etter at kampene våren 1940 var over. Derfra gikk ferden til Little Norway i Canada. Deretter dro han til Skottland til squadron 333. Forsvant på oppdrag over Nordsjøen 3 april 1944. Kilde: Op. Cit.

[2] Gymnassamfunnet Brage. 1881-1956, side 36.

[3] Elisabeth Reiss var anerkjent som pianist, komponist og kabaretartist Hun hadde nettopp flyttet til Lillehammer med sine to barn, nygift med overlege Einar Murstad. Hun ble straks et lyspunkt i en ellers mørk tid, og holdt stadig konserter og teater så langt det lot seg gjøre. Hun var født i Kristiania i 1902, datter av Georg Reiss, komponist og musikkteoretiker og var søster til skuespiller Torleif Reiss. Elisabeth bodde på Lillehammer til hun døde i 1970. Kilde: Wikipedia artikkel av Mona Lie Thommessen. Årbok for Fåberg og Lillehammer Historielag nr. 23, 2004 side 107. 

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11