Overgangen til 1900 tallet
Allerede fra ca. 1850 startet forandringen av bosettingsmønsteret i landet. En stadig økende del av befolkningen bodde i tettbygde strøk og antall tettsteder vokste raskt. I første halvdel av 1800-tallet hadde jordbruket tatt imot størsteparten av folkeøkningen, men nå overtok industrien og byene. Byene ble etter hvert stedet for en rekke forskjellige bedrifter og offentlige institusjoner. I forbindelse med utbyggingen av fossekraften oppsto en rekke nye industristeder som hadde et næringsgrunnlag som kun var basert på industri. En økende del av befolkningen var etter hvert sysselsatt i industrien.
Etter en lengre depresjonsperiode på slutten av 1800 tallet, opplevde Norge gode tider særlig etter 1905. Elektrisiteten og elektrisitetsverkene, som ble bygget åpnet nye muligheter for Norge som industriland. Norge opplevde en overgang fra håndverk til fabrikkindustri, som la grunnlag for vekst og konkurransekraft i den eksportretta industrien.
Det var særlig den kraftkrevende industrien veksten kom først, med bedrifter som Norsk Hydro, Borregaard og Elektrokjemisk. Nye steder som Rjukan, Odda, Sauda og Sør-Varanger ble anlagt i nærheten av store fosser som gav billig og stabil kraft.
Norge var fortsatt under utvikling, uten tilgang på stor innenlandsk kapital. Mange bedrifter så seg derfor nødt til å investere med lånt utenlandsk kapital. En annen voksende industri var hvalfangsten, med Sandefjord som et midtpunkt. Også det tradisjonelle fisket tok seg opp og ble en stor industri. Alt takket være mekaniseringen og overgangen til motordrevne fartøyer.
Også jordbruket ble i hele perioden fra 1850 mekanisert og effektivisert, men landbruket forble landbruket den største arbeidsplassen helt fram til utbruddet av 2. Verdenskrig. Men tendensen var klar: Økt urbanisering og økt sysselsetting i industrien.